Skriftleg spørsmål fra Vigdis Giltun (FrP) til arbeidsministeren

Dokument nr. 15:625 (2012-2013)
Innlevert: 09.01.2013
Sendt: 10.01.2013
Svart på: 15.01.2013 av arbeidsminister Anniken Huitfeldt

Vigdis Giltun (FrP)

Spørsmål

Vigdis Giltun (FrP): En arbeidstaker som er ansatt i et AS har, siden 1. august 2012, opptjent lønn i firmaet. Han har 100 % stilling. Fordi firmaet er nystartet fra 1. august i fjor, og ikke har hatt høy inntjening hittil, har mannen latt være å ta ut opptjent lønn inntil firmaet mottar fakturerte beløp fra sine kunder. fra 1. oktober i fjor ble mannen sykemeldt etter en skade i forbindelse med jobben. Nav nekter ham sykepenger med den begrunnelse at han ikke har noe inntektstap som følge av skaden.
Er dette en riktig avgjørelse av Nav?

Grunngiving

I juli i fjor ble den nevnte bedriften opprettet av den nå sykemeldte mannen, som et aksjeselskap. Den 1. august ble han selv ansatt i bedriften i 100 % stilling med fast lønn. Bedriften selger tjenester og de første månedene hadde bedriften oppdrag som ble fakturert på vanlig måte. Det gikk, på normal måte, en viss tid før beløpene ble innbetalt til bedriften. Den 1. oktober ble mannen sykemeldt etter en skade han pådro seg under utførelsen av et oppdrag for firmaet. Han måtte si fra seg oppdrag han allerede hadde påtatt seg og firmaet gikk glipp av inntektene. Ettersom inntektene til bedriften ikke kom inn straks de ble fakturert lot mannen være å ta ut opparbeidet lønn inntil videre for ikke å forringe aksjekapitalen. Han lånte penger til livsopphold av venner og familie. Han har søkt om sykepenger fra Nav fra 1. oktober, men Nav har avslått søknaden etter folketrygdlovens § 8-3. Mannen har lønn til gode i bedriften som vil bli tatt ut når betaling for utførte oppdrag blir betalt, men har ikke lønn r sykefraværet.
Bedriften får heller ikke inntekter så lenge mannen er sykemeldt fordi han måtte si fra seg de oppdragene bedriften er basert på og hadde påtatt seg. Spørsmålet er om mannen har krav på sykepenger i forhold til opptjent - men ikke uttatt - lønnsinntekt. Det kan virke urimelig at han ikke har rett til sykepenger i forhold til opptjent inntekt. Jeg håper statsråden vil vurdere om det skal, og bør, være slik at ansatte i nystartet eget AS, som venter med lønnsuttak skal miste retten til sykepenger.

Anniken Huitfeldt (A)

Svar

Anniken Huitfeldt: Sykepenger skal erstatte tapt pensjonsgivende inntekt som har falt bort på grunn av arbeidsuførhet som skyldes sykdom. Til arbeidstakere ytes sykepenger med 100 prosent av inntekt opp til 6 G. De første 16 dagene betales av arbeidsgiver, deretter utbetaler trygden sykepenger. Til selvstendig næringsdrivende ytes sykepenger med 65 prosent av inntekt opp til 6 G fra 17. sykedag. Denne gruppen kan imidlertid mot særskilt premie tegne tilleggsforsikring som gir 65 prosent fra første dag eller 100 prosent fra første eller 17. sykedag.
Representant Giltun opplyser at vedkommende er ansatt i et AS. Han vil dermed kunne ha rett til sykepenger som arbeidstaker. Jeg vil bemerke at det er Arbeids- og velferdsetaten og eventuelt Trygderetten som uavhengig ankeinstans som tar stilling til om vilkårene for rett til sykepenger i den enkelte sak er oppfylt. Jeg gir her generell informasjon om det aktuelle regelverket.
Det er et vilkår etter folketrygdloven § 8-3 at vedkommende har vært i arbeid eller likestilt situasjon i minst fire uker umiddelbart før han eller hun ble arbeidsufør. Det er videre et vilkår at inntektsgrunnlaget for sykepenger utgjør minst 50 prosent av grunnbeløpet.
Sykepenger skal i utgangspunktet tilsvare den inntekt arbeidstakeren vanligvis har. Sykepengegrunnlaget for arbeidstakere fastsettes ut fra den aktuelle ukeinntekten, som omregnes til årsinntekt. Lønnsinntekt og andre godtgjørelser som er resultat av arbeidstakerens egen arbeidsinnsats tas med i ukesinntekten på tidspunktet for sykmelding. Når Arbeids- og velferdsetaten fastsetter sykepengegrunnlaget skal det, etter fast og langvarig praksis, bare tas hensyn til det faktum som er tilgjengelig på sykmeldingstidspunktet. Dette gjelder også ved fastsetting av sykepengegrunnlaget for selvstendig næringsdrivende. Med tilgjengelige inntektsopplysninger menes ikke at opplysningene konkret må foreligge på sykmeldingstidspunktet. Det er nok at opplysningene er tilgjengelige. Det vil si at hvis man har vært i arbeid i for eksempel tre uker på sykmeldingstidspunktet, men den månedlige lønnsutbetalingsdatoen først er etter dette tidspunktet, så er inntektsopplysningene å anse som tilgjengelige.
Opplysninger om inntekt kommer fra arbeidsgiveren. Arbeids- og velferdsetaten må vurdere om opplysningene fremstår som sikre og riktige. Det følger av langvarig og fast trygderettspraksis at bestemmelsen avskjærer all uregistrert inntekt som grunnlag for sykepenger. Arbeidstaker som er ansatt i eget AS, kan i stor grad selv bestemme sitt uttak av lønn umiddelbart før sykmeldingen, og det er vedkommende selv som gir opplysninger om inntekten til etaten. I slike tilfeller er det bare lønn som arbeidstakeren faktisk tar ut av firmaet som skal legges til grunn, og ikke den lønnen som fremgår av arbeidsavtalen. Det må da foreligge tilstrekkelig dokumentasjon for å sannsynliggjøre at vedkommende hadde pensjonsgivende inntekt på sykemeldingstidspunktet. Trygderetten har i flere kjennelser understreket at i tilfeller der vedkommende er ansatt i eget firma er det særlig viktig at påståtte lønnsforhold kan dokumenteres. Det vises for eksempel til Trygderettens ankesaker nummer 1200610 og nummer 1200080.
Sykepenger skal dekke et umiddelbart inntektstap på grunn av sykdom. Arbeidstakere som ikke mottar lønn på sykmeldingstidspunktet har ikke et slikt umiddelbart inntektstap. Jeg mener det ikke er aktuelt å vurdere en særordning for personer som er ansatt i eget firma og som kan ha lønn til gode i bedriften. For å hindre etterfølgende innretning bør det etter mitt syn fortsatt bare tas hensyn til det faktum som forelå på sykmeldingstidspunktet.
Arbeidsgiver betaler sykepenger for de første 16 kalenderdagene av sykefraværet. Kravet om at inntektsgrunnlaget minst må utgjøre 50 prosent av grunnbeløpet gjelder ikke for sykepenger i arbeidsgiverperioden, men vedkommende må ha tapt inntekt. Det kan således være tilfeller der vedkommende har rett til sykepenger fra arbeidsgiveren for inntil 16 dager av hvert sykefravær, men likevel ikke har rett til sykepenger fra folketrygden. Sykepengegrunnlaget i arbeidsgiverperioden skal beregnes etter den gjennomsnittlige arbeidsinntekten pr. uke som arbeidstakeren har hatt i arbeidsforholdet de siste fire ukene/den siste måneden, jf. folketrygdloven § 8-28.
Jeg viser til at personer som ikke har opptjent rett til sykepenger, vil kunne ha rett til arbeidsavklaringspenger dersom arbeidsevnen er nedsatt med minst 50 prosent og vedkommende har behov for aktiv behandling eller arbeidsrettede tiltak med sikte på å beholde eller skaffe seg arbeid. Arbeidsavklaringspenger tilsvarer 66 prosent av pensjonsgivende inntekt (opp til 6 G) i året før arbeidsevnen ble nedsatt, ev. 66 prosent av gjennomsnittlig inntekt i de tre siste kalenderårene før dersom dette gir et høyere grunnlag. Personer som ikke har slik tidligere inntekt, er sikret en minste årlig ytelse på to ganger grunnbeløpet.