Skriftleg spørsmål fra Ulf Isak Leirstein (FrP) til justis- og beredskapsministeren

Dokument nr. 15:656 (2012-2013)
Innlevert: 15.01.2013
Sendt: 16.01.2013
Svart på: 25.01.2013 av justis- og beredskapsminister Grete Faremo

Ulf Isak Leirstein (Uav)

Spørsmål

Ulf Isak Leirstein (FrP): Hva vil justisministeren iverksette av tiltak for å unngå at utenlandske smuglere som blir tatt ikke får en reell straff?

Grunngiving

Visepolitimester i Østfold kan fortelle til NRK Østfold den 19.12.12 at utlendinger tatt for smugling betaler ikke bøtene sine. Det er nemlig lite politiet kan gjøre når Norge ikke kan kreve at bøtene betales av andre enn folk fra Skandinavia. Han kan videre fortelle at når man ikke betaler sin bot i Norge skal man avsone boten i fengsel, men Norge har ikke avsoningsavtaler med land utover Skandinavia, dermed unngår utlendingene straff.
Vi har altså kommet i den situasjonen at utlendinger som blir tatt for storsmugling hit i landet unngår straff.
Her trengs det avtaler med andre europeiske land. Viktig at det blir iverksatt tiltak fra regjeringens side, slik at Norge ikke blir en frisone for utenlandske smuglere.

Grete Faremo (A)

Svar

Grete Faremo: Departementet er kjent med at det knytter seg visse utfordringer til inndrivning av ubetalte bøter fra personer bosatt utenfor Norden. Bøter i vedtatte forelegg for overtredelse av tolloven hører til i dette bildet. Det er imidlertid ikke slik at alle bøtene forblir ubetalt, men det skjer i en del tilfeller.
Ansvaret for å innfordre bøtene tilligger Statens Innkrevingssentral som kan opplyse at man benytter alle de muligheter som finnes for bistand fra botlagtes hjemland. Det er ofte sviktende rettsgrunnlag for tvangsinndrivelse i land utenfor Norden. Europeiske konvensjoner om gjensidig hjelp i straffesaker som Norge i dag er part i, gir ikke hjemmel for å be andre lands myndigheter om å innfordre ubetalte bøter som fremkommer i vedtatte forelegg fra politiet i Norge.
Vi har heller ikke inngått internasjonale bilaterale avtaler som åpner for bistand til tvangsinndrivelse. Å skulle igangsette prosesser med forhandlinger om slike avtaler vil, på den annen side, kreve mye tid og arbeidsressurser uten at man kan forutsi noe om hvilke resultater man eventuelt kan forvente å oppnå når det gjelder innfordring av bøter fra personer bosatt i utlandet som overtrer tolloven.
Et alternativt sanksjonsmønster i disse tilfellene ville eventuelt være å benytte fengselsstraff som primærreaksjon, eller kanskje en umiddelbar avsoning av den subsidiære fengselsstraffen som fremkommer i et forelegg. Det vil kreve kriminalpolitiske avveininger. Det vil dessuten legge ytterligere belastninger på kapasiteten i norske fengsler både for varetekt og for soningsplassene.