Dokument nr. 15:773 (2012-2013) Innlevert: 06.02.2013 Sendt: 07.02.2013 Svart på: 15.02.2013 av olje- og energiminister Ola Borten Moe
Henning Skumsvoll (FrP): I en stor spørreundersøkelse rettet mot potensielle vannkraftinvestorer, kom det fram at det i Norge innen 2020 sannsynligvis vil bli bygget ut 15 TWh hovedsakelig fra vannkraft. Elsertifikatene vil være drivkraften til denne store investeringen i fornybar energi. Prognoser på det nordiske elmarkedet tyder på at vi også vil få overskuddskraft fra nordiske produsenter.Er statsråden komfortabel med at det blir bygget tilstrekkelig nett for å frakte strømmen ut fra produsentene innen 2020, og hva skal strømmen brukes til?
Ola Borten Moe: Energipolitikken skal legge grunnlag for å møte en fortsatt vekst i elforbruket, både som følge av forventet befolkningsvekst, vekst i petroleumssektoren og i industrien. Foreløpige tall fra Nord Pool viser en sterk vekst i elforbruket for 2012. Forbruket varierer også betydelig fra år til år som følge av temperaturer.Elsertifikatmarkedet med Sverige innebærer at det samlet sett skal bygges ut 26,4 TWh fornybar kraftproduksjon i de to landene fram til 2020. Dersom halvparten av dette realiseres i Norge innebærer dette en økning på i overkant 13 TWh i den norske produksjonskapasiteten. Dette er på nivå med utbyggingen av ny produksjon som fant sted i perioden 2000-2010.Faktisk utbygging av kraftproduksjon i de enkelte land, og hvilke teknologier som vil bli bygd ut avhenger av flere forhold. Blant annet vil tilgangen på prosjekter, gjennomføringstid, finansieringsmuligheter og konsesjonsbehandlingen påvirke sammensetningen av prosjekter. Gjennomføringstiden for mange nye energiprosjekter er lang. En utbygging på 15 TWh vannkraft i Norge synes ikke realistisk innenfor de tidsrammer aktørene nå har å forholde seg til.Parallelt med økningen i kraftproduksjon planlegges en styrking av overføringsnettet innenlands og en økning i utvekslingskapasiteten til utlandet. I Meld. St. 14 (2011-2012) “Vi bygger Norge – om utbygging av strømnettet”, la regjeringen frem politikken for utviklingen av det sentrale overføringsnettet de neste 10-15 årene.Regjeringen legger vekt på en koordinert utbygging av produksjon, nett og forbruk. Det er innført en styrket koordinering mellom konsesjonsbehandling av nett- og produksjonsprosjekter, slik at produksjonsprosjektene, som får konsesjon, så langt som mulig også skal ha avklart mulig nettilknytning. I konsesjonsbehandlingen tar NVE hensyn til nettkapasiteten i de aktuelle områdene og prioriterer prosjekter i områder hvor rask nettilknytting er mulig. Det er gunstig å etablere ny fornybar kraftproduksjon i områder hvor det er ledig nettkapasitet, planer om nettinvesteringer eller nært forbruk.En kabel til Danmark er under bygging (Skagerrak 4). Statnett planlegger å bygge en forbindelse til Tyskland og en til Storbritannia med idriftsettelse i henholdsvis 2018 og 2020. Med en økning i utvekslingskapasiteten på mer enn 50 prosent vil den norske kraftforsyningen samlet sett få en langt større fleksibilitet for utnyttelse av ressursene i 2020 enn i dag.Utbyggingen av ny kraftproduksjon og overføringsnett vil styrke den norske kraftforsyningen i årene som kommer. Det er likevel viktig å understreke at den norske og nordiske kraftforsyningen fortsatt vil være sårbar for variasjoner i været, slik kraftsituasjonen i vintrene 2009 og 2010 var en illustrasjon på.