Skriftleg spørsmål fra Laila Reiertsen (FrP) til finansministeren

Dokument nr. 15:845 (2012-2013)
Innlevert: 18.02.2013
Sendt: 19.02.2013
Svart på: 26.02.2013 av finansminister Sigbjørn Johnsen

Laila Reiertsen (FrP)

Spørsmål

Laila Reiertsen (FrP): I Norge er det de siste årene bygget mange kulturbygg i offentlig regi. Noe som er positivt for mange aktører. Det er kjent at etter at reglene om momskompensasjon § 4 annet ledd nr. 4 trådte i kraft i 2008 er det oppstått tvil fra flere kommuner som har eget kulturbygg. Tvilen er om kulturbygg har rett til å få tilbake momsen for byggingen samt hva som ligger i begrepet økonomisk aktivitet og kompensasjon for det. Saken har finansdepartementet hatt i fire år.
Har statsråden en avklaring i saken, og er fire år akseptabel?

Grunngiving

ESA vedtok i 2007 at momskompensasjon til kommunesektoren er i strid med regelverket for statsstøtte i EØS- avtalen. Fra 2008 ble norsk lov endret slik at en kommune som driver økonomisk aktivitet innen for eksempel kulturvirksomhet der denne kan være i konkurranse med andre aktører som ikke er kompensasjonsberettiget får ikke kompensasjon. Hva som egentlig blir regnet som økonomisk aktivitet og konkurranse er etter det jeg kjenner til enda ikke avklart og det ligger visst flere slike saker til avklaring i Finansdepartementet.

Sigbjørn Johnsen (A)

Svar

Sigbjørn Johnsen: Den generelle kompensasjonsordningen for merverdiavgift ble innført i 2004. Ordningens formål er å unngå at merverdiavgiften påvirker kommunenes valg mellom å produsere avgiftspliktige tjenester selv (uten avgift) eller å kjøpe tjenester fra private aktører (med avgift). Ordningen er finansiert av kommunene ved at de statlige overføringene ble redusert tilsvarende omfanget av ordningen da den ble innført. Ordningen er dermed ingen støtteordning for kommunene.
Ordningen innebærer at de subjekter som omfattes gis kompensasjon for merverdiavgift på i utgangspunktet alle varer og tjenester som anskaffes til bruk i virksomheten som er berettiget til slik kompensasjon. I loven § 4 er det imidlertid satt enkelte generelle begrensinger i retten til kompensasjon.
Som representanten Reiertsen viser til, ble det 1. januar 2008 innført en begrensning i kompensasjonsloven § 4 annet ledd nr. 4 som gjør at kommuner mv. ikke gis kompensasjon når de driver økonomisk aktivitet og denne aktiviteten kan være i konkurranse med virksomheter som ikke er kompensasjonsberettiget.
Bakgrunnen for begrensningen var at EFTAs overvåkingsorgan (ESA) i vedtak 3. mai 2007 fant at kompensasjonsordningen kan gi opphav til forskjellsbehandling når kommunene driver økonomisk aktivitet på områder som er unntatt merverdiavgifts-plikt Deler av ordningen rammes dermed av EØS-avtalens forbud mot offentlig støtte, se omtale i Ot.prp. nr. 1 (2007-2008) Skatte- og avgiftsopplegget 2008 – lovendringer kapittel 32. Som følge av ESAs vedtak ble det gjennomført en prosess for å få ulovlig støtte tilbakebetalt fra støttemottakerne, se St.prp. nr. 1 (2008-2009) Skatte-, avgifts- og tollvedtak, kapittel 3.2.3. De virksomhetene som ble ansett for å ha mottatt ulovlig støtte, måtte i tillegg betale renter av det mottatte beløpet. Det er således i forarbeidene på vanlig måte angitt rammene for den nye bestemmelsen, og dette er også utfylt nærmere i Merverdiavgiftshåndboken som utgis av Skatteetaten. Det er derfor Finansdepartementets syn at dette for en stor grad forstås og praktiseres riktig av kommunene.
For å ta stilling til om den aktuelle begrensningen kommer til anvendelse på krav om kompensasjon for merverdiavgiften på kostnader ved oppføring av kulturbygg, er det avgjørende å vite om den aktuelle mottakeren av kompensasjon driver økonomisk aktivitet. Utenfor kommunens kjerneområde, som eksempelvis basis helse- og sosialtjenester og grunnutdanning, er det ikke trukket klare grenser for hva som anses som økonomisk aktivitet, heller ikke gjennom EF-domstolens praksis.
Stavanger kommune har tatt opp spørsmålet om rett til kompensasjon for merverdiavgift på kostnader knyttet til oppføringen av nytt konserthus i Stavanger med Skatteetaten. Fordi spørsmålet om rekkevidden av kompensasjonsloven § 4 annet ledd nr. 4 har betydning også for andre saker har etaten forelagt dette for Finansdepartementet.
Ettersom spørsmålet om rett til kompensasjon ved oppføring av kulturbygg er prinsipielt og svaret vil kunne ha stor betydning for en rekke kommuner, er jeg opptatt av å gi saken en grundig behandling før jeg går ut med departementets syn på rettstilstanden. Det er etter mitt syn viktig å unngå situasjoner hvor mottakerne er nødt å tilbakebetale kompensasjon, i tillegg til renter, fordi regelverket strider mot EØS-avtalen. Finansdepartementet har i sin behandling av spørsmålet derfor også kontaktet andre berørte departementer, blant annet Fornyings- og administrasjonsdepartementet som har ansvar for lovgivningen om offentlig støtte.
Behandlingen har tatt tid. Finansdepartementet er imidlertid i løpende dialog med de øvrige berørte departementer og arbeider for å avklare av vårt syn på rettstilstanden.