Morten Ørsal Johansen (FrP): I Aftenposten 19. februar 2013 fremkommer det urovekkende informasjon om at det er et stort flertall av kandidatene til prøven som statsautorisert tolk som stryker på tolkeprøven. Det fremkommer også at bruken av barn som tolker fortsatt er utbredt, selv om det fra regjeringshold sies at dette ikke skal gjøres.
Hva vil statsråden gjøre for å skape et fungerende marked for tolketjenester, slik at seriøse entreprenører kan konkurrere i et mest mulig oversiktlig marked fra hvilke offentlig sektor kan kjøpe tolketjenester?
Grunngiving
Spørreren viser til oppslag i Aftenposten 19.februar 2013 der det fremkommer 85 prosent av kandidatene til prøven som statsautorisert tolk, strøk på denne prøven. Det fremkommer også i oppslaget at det er et stort behov for flere tolker, og at barn også brukes som tolk, selv om dette ikke skal forekomme.
Spørreren ønsker å gripe fatt i omfanget av bruken av offentlig bekostede tolketjenester. Denne rettigheten brukes planmessig og i stor utstrekning i helsevesenet, skolen og den offentlige forvaltningen. Omfanget av bruken av tolketjenester er stort, men kostnaden i stat og kommune kan ikke spørreren se at er tallmessig fastslått, og spørreren etterspør hvor store disse kostnadene er fordelt på stat og kommune.
Spørreren er av den oppfatning at det markedet som finnes for tolketjenester bør kunne stimuleres på en bedre måte, blant annet gjennom konkurranseutsetting, slik at man får et oversiktlig marked med seriøse tolkeentreprenører, siden det er enklest for det offentlige å forholde seg til færrest mulige aktører.
Spørreren tolker også det store tolkebehovet som en bekreftelse på at det er et sterkt behov for å kvalitetssikre at personer som gjennomgår introduksjonsordningen lærer seg bedre norsk, slik at behovet dempes.