Øyvind Halleraker (H): Hvordan vil statsråden sikre at Ofotbanen holder god nok standard for den ventede og ønskede trafikkveksten for Norge, Sverige og Finland, og vil hun vurdere offentlig-privat samarbeid eller muligheten til å la økt kjøreveisavgift og lån finansiere den nødvendige oppgraderingen?
Grunngiving
Narvik er i dag Nord-Norges ledende logistikk-knutepunkt. Godsmengdene og trafikkbevegelsene for bane, sjø og bil dokumenterer dette. Skal Narvik være i stand til å ivareta og utvikle denne posisjon må nødvendig infrastruktur på plass. Dette gjelder både jernbane og havnefasiliteter. Ofotbanen er en høykvalitets enkeltsporet bane og må videreutvikles til en dobbeltsporet bane for å ivareta de volumer som spesielt Sverige og Finland har meddelt oss vil komme.
Deretter må våre havnefasiliteter utvikles i samme takt som ovennevnte.
Jernbaneverket anslår en kostnad på vel 5 mrd. kroner for utbygging av dobbeltspor på Ofotbanen. Ulike instanser har beregnet at denne utbyggingen kan finansieres via kjøreveisavgift.
Øker en dagens kjøreveisavgift, 2,84 øre, til 5 øre vil dette sammen med de meldte volumøkninger bety årlige innbetalinger på 164,3 mill. kroner i 2020. I tillegg til dette kommer de meldte finske volumer, de har meldt opp mot 70 mill. tonn, hvorav hoveddelen må skipes over Narvik. Etableres det f.eks. et nytt statlig selskap så kan dette generere store overskudd dersom ønskelig.
Drift og vedlikehold for Jernbaneverket i dag er ca. 120 mill. kroner årlig. Rett prising i forhold til økte volumer vil kunne gi betydelig betalingsoverskudd over flere år ved utvikling av Ofotbanen til en dobbeltsporet bane med tilnærmet ubegrenset kapasitet i kommende år. Dermed kan også Finland med sine store volumer også ønskes velkommen til bruk av en isfri og dyp havn i Norge. En havn som har gitt betydelige positive effekter for både utvikling av Nord-Sverige og kyst-Norge i tillegg til vår del av Nord-Norge.