Skriftleg spørsmål fra Gjermund Hagesæter (FrP) til kommunal- og regionalministeren

Dokument nr. 15:897 (2012-2013)
Innlevert: 25.02.2013
Sendt: 25.02.2013
Rette vedkommende: Helse- og omsorgsministeren
Svart på: 01.03.2013 av helse- og omsorgsminister Jonas Gahr Støre

Gjermund Hagesæter (FrP)

Spørsmål

Gjermund Hagesæter (FrP): Oslo kommune har i løpet av ti år spart 179 millioner kroner på å konkurranseutsette driften av sykehjem. I en tid med dårlig økonomi i mange kommuner kan det være gunstig å konkurranseutsette driften av sykehjem i mange kommuner.
Vil kommunalministeren ta initiativ til i større grad å tilrettelegge for drift av private sykehjem i kommunene?

Grunngiving

NHO service mottok 13. januar 2013 en rapport fra Oslo Economics, som påviste at Oslo kommune har spart store summer på konkurranseutsatt sykehjemsdrift.
Ikke bare var det økonomiske forhold som ble analysert, men også kvalitet.
Konklusjonen var at de privatdrevne sykehjemmene scorer noe høyere på kvalitet enn de sykehjemmene som ble drevet av kommunen selv samt de som ble drevet av ideelle organisasjoner. Det er neppe noen tvil om at mange kommuner kunne spare mye penger ved å følge Oslos modell.

Jonas Gahr Støre (A)

Svar

Jonas Gahr Støre: Etter lov om kommunale helse- og omsorgstjenester skal kommunene sørge for at personer som oppholder seg i kommunen tilbys nødvendige helse- og omsorgstjenester. Tilbudet skal være forsvarlig, hvilket betyr at tjenesten må holde tilfredsstillende kvalitet, ytes i tide og i tilstrekkelig omfang. I samsvar med kommunelovens prinsipper bygger helse- og omsorgstjenesteloven på at den enkelte kommune selv avgjør hvordan tjenesten skal organiseres ut fra lokale forhold og behov. Det er derfor opp til den enkelte kommune å avgjøre i hvilken utstrekning den ønsker å benytte seg av private aktører til å utføre ulike oppgaver som hjemmetjenester eller sykehjemstjenester.
Regjeringen har i Meld. St. 12 (2011–2012) Stat og kommune – styring og samspel slått fast at den statlige styringen av kommuner og fylkeskommuner skal baseres på juridisk og økonomisk rammestyring, veiledning og dialog. Stortinget har gitt sin tilslutning til dette. Prinsippet om rammestyring sikrer at kommunene får et helhetlig ansvar for sentrale velferdstjenester til sine innbyggere. Videre gir dette prinsippet også innbyggerne nærhet til beslutningsprosessen og derigjennom en mulighet til å påvirke tjenestetilbudet og prioriteringene lokalt.
Det vil være det enkelte kommunestyres beslutning hvorvidt man ønsker å benytte seg av private driftere, og ulike politiske parti har forskjellig tilnærming til dette.
I stedet for å detaljstyre kommunene har denne regjeringen vært opptatt av å gi kommunene gode rammevilkår. Siden 2005 har kommunene hatt en realvekst i inntektene på om lag 61 mrd. kroner. Kommunene har etter mitt syn brukt de økte inntektene på en god måte. Blant annet har vi i perioden 2008 – 2011 fått om lag 7700 flere årsverk i pleie- og omsorgssektoren. Men vi er ikke i mål. Det er gjennom Omsorgsplan 2015 satt i gang en rekke tiltak som vil bedre kapasiteten og kvaliteten i omsorgstjenesten.
I tillegg må vi tenke nytt for å sikre bærekraft og gode løsninger. Vi må løfte frem temaer som gir brukerne nye muligheter til å klare seg selv i hverdagen til tross for sykdom, problemer eller funksjonsnedsettelser. Jeg er opptatt av å skape trygghet for at vi gjennom nyskaping og fornyelse kan satse på de fellesskapsløsningene vi har bygd opp i vårt land. Det skal vi gjøre gjennom en ny stortingsmelding om innovasjon i omsorg som legges frem senere denne våren.