Skriftleg spørsmål fra Torgeir Trældal (FrP) til landbruks- og matministeren

Dokument nr. 15:964 (2012-2013)
Innlevert: 07.03.2013
Sendt: 08.03.2013
Svart på: 15.03.2013 av landbruks- og matminister Trygve Slagsvold Vedum

Torgeir Trældal (FrP)

Spørsmål

Torgeir Trældal (FrP): Kan statsråden redegjøre for om vikarbyrådirektivet får innvirkning på landbruket, hvis så, hvilke økonomiske konsekvenser vil dette få for næringen og ikke minst utslag i matvarepriser til forbruker?

Grunngiving

Vikarbyrådirektivet trådte i kraft 1.januar 2013. Dette medfører blant annet at innleid utenlandsk arbeidskraft fort kan bli dyrere enn norsk arbeidskraft.
Ifølge Rye, Johan Fredrik (2006): De nye landarbeiderne. En kvantitativ kartlegging av utenlandsk arbeidskraft i det norske landbruket, Rapport 9/06 fra Norsk senter for bygdeforskning.), ble det anslått at utenlandsk arbeidskraft står for om lag 8 prosent av den samlede arbeidsinnsatsen i norsk jordbruk. Det meste av den utenlandske arbeidskraften i jordbruket er sesongarbeidere som i gjennomsnitt er ansatt 2-3 måneder.
I Meld St 9 (2011-2012) Landbruks- og matpolitikken, blir utenlandsk arbeidskraft ansett som viktig for matkjeden i Norge.
Tall fra Norsk senter for bygdeforskning for 2009 viser at 17 pst av jordbruksbedriftene hadde utenlandsk arbeidskraft, dette utgjorde 19.000 arbeidsinnvandrere med en gjennomsnittslengde på arbeidsforhold på 2,7 måneder.

Trygve Slagsvold Vedum (Sp)

Svar

Trygve Slagsvold Vedum: Vikarbyrådirektivet, som trådte i kraft 01.01.13 for Norge, innebærer at det innføres et like-behandlingsprinsipp for utleide arbeidstakere. Arbeidstakere som leies ut fra bemanningsforetak, skal minst sikres de vilkår som ville kommet til anvendelse dersom arbeidstakerne hadde vært ansatt direkte av innleier for å utføre samme arbeid. Ved fastsettelsen av den innleides vilkår skal det tas hensyn til hvilke vilkår andre ansatte hos innleier får, dersom disse har sammenlignbare arbeidsoppgaver, tilsvarende kompetanse, erfaring osv. med den innleide.
Mange gårdbrukere benytter innleid arbeidskraft gjennom bruk av avløsere fra avløserlag i jordbruket. Avløserlagene regnes som bemanningsforetak. Vikarbyrådirektivet innebærer at avløserlaget skal sørge for at avløseren minst sikres de vilkår han/hun ville hatt, dersom avløseren var ansatt hos gårdbrukeren for å utføre samme arbeid.
I denne sammenheng kan det anføres at det er relativt få gårdbrukere som har egne fast ansatte. Videre må det understrekes at det er fastsatt en forskrift om allmenngjøring av tariffavtale for jordbruks- og gartnerinæringene. Forskriften skal sikre utenlandske arbeids-takere lønns- og arbeidsvilkår som er likeverdige med de vilkår norske arbeidstakere har. Forskriften er fastsatt av Tariffnemnda med grunnlag i overenskommelsen for jordbruks- og gartnerinæringene 2012-2014 mellom NHO Mat og Landbruk på den ene siden og Landsorganisasjonen i Norge og Fellesforbundet på den annen side. Slik forskrift om allmengjøring av tariffavtale er også fastsatt for andre sektorer i norsk næringsliv.
Jeg legger til grunn at allmengjøringsforskriften for jordbrukssektoren allerede har bidratt til utjevning av lønns- og arbeidstidsbetingelser i sektoren. Det må videre kunne legges til grunn at for å få kvalifisert arbeidskraft, har avløserlagene måttet tilby konkurransedyktige lønnsbetingelser for sine ansatte. Det må derfor forventes at avløserlagene ikke vil ha behov for noen større lønnsøkninger mv. knyttet isolert til innføringen av vikarbyrådirektivet fra årsskiftet av.
Med basis i overnevnte er min konklusjon at vikarbyrådirektivet får innvirkning på landbruket, men at det må forventes at dette i mindre grad gir utslag for næringen og for norske matvarepriser.