Dokument nr. 15:1037 (2012-2013) Innlevert: 19.03.2013 Sendt: 20.03.2013 Svart på: 22.03.2013 av finansminister Sigbjørn Johnsen
Christian Tybring-Gjedde (FrP): Merverdiavgiftsregelverket har en terskelverdi på 50 000 kroner, slik at de første 50 000 kronene i løpet av en 12-måneders periode rent teknisk er utenfor avgiftsområdet. Når ble beløpet på 50 000 kroner fastsatt, og hva vil konsekvensene være av å heve denne terskelen fra 50 000 til 100 000 kroner?
Sigbjørn Johnsen: Etter merverdiavgiftsloven § 2-1 første ledd skal en næringsdrivende og offentlig virksomhet registreres i Merverdiavgiftsregisteret når omsetning og avgiftspliktige uttak av varer og tjenester til sammen har oversteget 50 000 kroner i en periode på 12 måneder. Næringsdrivende og offentlig virksomhet som er registrert i Merverdiavgiftsregisteret har på nærmere vilkår rett til å kreve fradrag for inngående merverdiavgift og på nærmere vilkår plikt til å beregne utgående merverdiavgift.Den opprinnelige registreringsgrensen ble satt til 6000 kroner ved innføringen av merverdiavgiften i 1970. Registreringsgrensen ble hevet til 12 000 kroner fra 1. juli 1982, jf. Ot. prp. nr. 57 (1981-1982) Om lov om endring i lov om merverdiavgift, til 30 000 kroner fra 1. juli 1992, jf. Ot. prp. nr. 76 (1991-1992) Om lov om endring i lov om merverdiavgift, og til 50 000 kroner fra 1. januar 2004, jf. Ot. prp. nr. 1 (2003-2004) Skatte- og avgiftsopplegget 2004 - lovendringer. For veldedige og allmennyttige institusjoner og organisasjoner ble det etablerte en egen beløpsgrense fra 1. januar 1992, den ble satt til 70 000 kroner, jf. Ot. prp. nr. 24 (1991-1992) Om lov om endringer i lov om skatt av formue og inntekt og lov om merverdiavgift. Beløpsgrensen ble økt videre til 140 000 kroner fra 1. januar 1998, jf. Ot. prp. nr. 1 (1997-1998) Skatteopplegget 1998 - Lovendringer. For adgang til idrettsarrangementer gjelder det særskilte regler, se merverdiavgiftsloven § 2-1 annet ledd.Som beskrevet ovenfor er den generelle registreringsgrensen hevet i flere omganger og senest i 2004. Mange av de små virksomhetene som har avgiftspliktig omsetning i overkant av dagens grense på 50 000 kroner, leverer negative merverdiavgiftsoppgaver. Dette innebærer at en heving av registreringsgrensen opp til et nivå på f.eks. 100 000 kroner kan øke statens merverdiavgiftsinntekter. Samtidig kan de administrative byrdene for de næringsdrivende og for skatteetaten bli redusert. Heving av registreringsgrensen fra dagens 50 000 kroner til 100 000 kroner kan gi et merproveny på om lag 80 mill. kroner. Det kan anslås at om lag 12 000 virksomheter kan falle ut av registeret ved en heving av grensen til 100 000 kroner. Det vil også kunne redusere de administrative byrdene for de avgiftspliktige med om lag 35 mill. kroner. Det vil i første rekke være små virksomheter som kan falle ut av Merverdiavgiftsregisteret ved en hevet grense. I underkant av halvparten av virksomhetene som faller ut, antas å være innenfor primærnæringene. Størstedelen av det økte provenyet skyldes derfor at små virksomheter innen primærnæringene faller ut av registeret.Det er enkelte gode argumenter for å heve registreringsgrensen. Det vil imidlertid også være omstillingskostnader ved å heve grensen, både for næringsdrivende og skatteetaten. Dette tilsier at grensen ikke bør økes for ofte. Grensen for registrering i Norge er om lag på samme nivå som i våre naboland, mens den er relativt lav sammenlignet med de fleste OECD-land.