Skriftlig spørsmål

Spørsmål

Anette Trettebergstuen (A): Dersom Spydebergmodellen for kommunal kontantstøtte blir en landsdekkende modell og alle kvinner som ville fått like mye eller mer i kontantstøtte i stedet for å jobbe sluttet i arbeid, hva ville dette hatt å si for den kvinnelige yrkesdeltakelsen og bærekraften i velferdssystemet vårt jf. utfordringene som ble synliggjort blant annet i Perspektivmeldinga?

Grunngiving

I likhet med flere andre borgerlig styrte kommuner har Spydeberg kommune innført en ordning med kommunal kontantstøtte. På Spydeberg sine hjemmesider kan vi lese at de vil gi kommunal kontantstøtte til alle barn under skolepliktigalder som ikke benytter seg av kommunal barnehage. Den kommunale kontantstøtten gis i tillegg til den statlige kontantstøtten. Satsene for 100 % kommunal kontantstøtte i Spydeberg pr mnd. er: Barn i alderen 13-18 mnd. 5.000 kr, 19-23 mnd. 3.303 kr og barn i alderen 24 mnd. til skolestart 6.606 kroner. Alternativet til familiene ville ofte vært å betale for full barnehagedekning.

Svar

Sigbjørn Johnsen: Finansdepartementet har ikke tallgrunnlag eller modeller til å beregne hvordan Spydeberg-modellen vil slå ut for yrkesdeltakelsen om den ble gjort landsdekkende. Svaret på spørsmål 1110 viser imidlertid at kommunal og statlig kontantstøtte kan gi relativt høye inntekter. For eksempel vil kontantstøtte for to barn gi en inntekt som tilsvarer en brutto årslønn på 262 800 kroner med forutsetningene beregningene bygger på, mens kontantstøtte for tre barn gir en inntekt som tilsvarer en brutto årslønn på 394 600 kroner.
Til sammenlikning viser beregninger basert på Statistisk sentralbyrås (SSB)skattemodell LOTTE-Skatt at i om lag 30 000 husholdninger med hhv. to eller tre barn i alderen 0 – 5 år har den av foreldrene med lavest bruttoinntekt en inntekt som er lavere enn nivåene nevnt ovenfor. Disse beregningene er usikre bl.a. fordi datagrunnlaget ikke omfatter alle skattyterne og er sjablongmessig framskrevet basert på inntektsstatistikk for husholdninger for 2011. I tillegg vil bruttoinntektstallet som er benyttet, kun gi en grov indikasjon på antallet som har en årsinntekt under eller lik kontantstøtten. Lav bruttoinntekt kan reflektere at en bare har hatt inntekt deler av året. Bruttoinntektstallene i datagrunnlaget inneholder dessuten også andre inntekter enn arbeidsinntekt, slik som pensjoner, kapitalinntekt m.m. En nedgang i antall sysselsatte kvinner på 30 000 vil redusere sysselsettingsandelen for kvinner med 1-2 prosentenheter. Vi understreker at ettbarnsfamilier ikke er medregnet.
Det har blitt gjennomført flere empiriske undersøkelser av hvordan innføringen av kontantstøtten i 1998 påvirket arbeidstilbudet. Rønsen (fotnote 1) (SSB) undersøker langtidsvirkningene av reformen ved å studere arbeidsinnsatsen blant et utvalg mødre med barn mellom null og seks år fra 1998 til 2002. Hun finner at den gjennomsnittlige arbeidstiden for mødrene i utvalget ble redusert med om lag 3,75 timer per uke som følge av at kontantstøtten ble innført. Dette tilsvarer en reduksjon på 20 pst. av arbeidstiden for mødre med barn i denne aldersgruppen. På dette grunnlaget anslår Rønsen at innføringen av kontantstøtteordningen har gitt en total nedgang i arbeidsinnsatsen blant mødre tilsvarende om lag 11 000 årsverk. Undersøkelsen til Rønsen viser at det først og fremt var arbeidstiden som ble påvirket den første tiden etter reformen, ved at andelen som arbeidet heltid ble redusert. På lengre sikt var det imidlertid flere mødre som trakk seg tilbake fra arbeidslivet. Undersøkelsen viser at også fedres arbeidstilbud ble påvirket. Rønsen finner at samlet arbeidstid blant fedrene i utvalget gikk ned med 1,2 timer per uke, eller tre pst., som følge av reformen. Anvendt på alle fedre med barn under seks år tilsvarer dette om lag 3 300 årsverk.
Den samlede vurderingen av hvorvidt man ønsker å jobbe hjemme eller ute, avhenger av flere forhold. Kontantstøtte bidrar imidlertid entydig negativt i denne avveiningen, fordi kontantstøtte øker den arbeidsfrie inntekten. Det blir dermed mer attraktivt å ikke være i arbeid sammenliknet med å jobbe. Overføringer fra folketrygden og regler på skattesiden vil også kunne påvirke lønnsomheten av å arbeide, jf. svar på spm. 1110. I tillegg er det mange andre forhold som avgjør hvorvidt man ønsker å arbeide eller ikke, slik som at arbeid gir opptjening av rettigheter i folketrygden.
Høyere utdanningsnivå og en familievennlig arbeidslivspolitikk er viktige årsaker til at yrkesdeltakelsen blant kvinner har økt over lang tid og nå ligger tett opp mot menns yrkesdeltakelse. Sysselsettingsandelen for kvinner med barn der yngste barn er under skolealder ligger vel 15 prosentenheter over den samlede sysselsettingsandelen for kvinner. Videre er deltidsandelen klart lavere enn deltidsandelen for kvinner generelt. Tall fra Statistisk sentralbyrå viser også at om lag 65 pst. av kontantstøttemottakere er i arbeid. Med andre ord har kvinner med barn en tett tilknytning til arbeidslivet i dag. Det er uheldig med ordninger som kan gi økonomisk motivasjon til å stå utenfor arbeidslivet og dermed bidra til å undergrave de gode resultatene vi har oppnådd på dette området. Bærekraften i de fellesfinansierte velferdsordningene avhenger at vi lykkes med arbeidslinja, slik det ble understreket i Perspektivmeldingen.

--------------------------

Fotnote: 1) Rønsen, M.: Kontantstøttens langsiktige effekter på mødres og fedres arbeidstilbud. Rapport 2005/23 Statistisk sentralbyrå.

Stortinget.no

Skriftleg spørsmål fra Anette Trettebergstuen (A) til finansministeren

Spørsmål

Grunngiving

Svar