Grunngiving

I Bergens Tidende onsdag den 10. april i år kan en lese om en familie som har kjempet for at deres autistiske sønn bør ha en spesialbil men har fått avslag for dette hos Nav. Selv om det samme Nav sier at det medisinske grunnlaget for å innvilge trygdebil er til stede. Dette er ikke en spesiell sak da det har vært flere slike. Der familier opplever en kamp for at deres liv med funksjonshemmede barn skal noenlunde oppleves litt lettere. Der en trygdebil kan være med på å gjøre livet litt lettere. Vi snakker i mange sammenhenger om barnets beste. Dette er viktig. Men barnets beste inkluderer mye. Og i dette tilfellet ser en ikke barnets beste da man først og fremst nekter familien en bil selv om det medisinske grunnlaget er klart. Så bruker en argument som går på at det ikke foreligger et reelt transportbehov som ikke kan løses på annen måte. Men hva da med den medisinske uttalelsen som nettopp sier det motsatte samt at sosial isolasjon vil være klart til stede uten egen transport. Til slutt henger Nav seg opp i at barnet kan gå og dermed kan komme seg ut og inn av bilen uten å bruke heis eller rampe. Men er ikke dette positivt da? Det er flott at et barn har noen funksjoner som er i orden, men dette skal da ikke brukes mot en. Jeg velger å tro at det er viktig at en ser helheten for en familie med funksjonshemmede barn når en skal saksbehandle en søknad. Og at en har fokus på hvordan samfunnet kan være med å bidra med at barnets beste og familiens liv kan bli bedre på mange områder for en samfunnsdeltakelse.