Skriftleg spørsmål fra Bent Høie (H) til helse- og omsorgsministeren

Dokument nr. 15:1291 (2012-2013)
Innlevert: 07.05.2013
Sendt: 08.05.2013
Svart på: 16.05.2013 av helse- og omsorgsminister Jonas Gahr Støre

Bent Høie (H)

Spørsmål

Bent Høie (H): Det vises til spørsmål 15:779 (2012-2013) og svaret på dette av 15.02.2013. I 2008 da kompensasjonen ble gitt for første gang kunne det store flertallet av berørte virksomheter kompenseres for økte pensjonskostnader. Det skjedde innfor rammene av lov om offentlig anskaffelse og statsstøttereglene i EØS avtalen.
Er det mulig å bruke det samme handlingsrommet for 2012 og 2013, som ble benyttet i 2008?

Grunngiving

Helse- og omsorgsdepartementet viser i spørsmål til undertegnede 15. februar til at de regionale helseforetakene forholder seg til lov om offentlig anskaffelser og statsstøttereglene når de sier at de ikke kan utbetale kompensasjon for 2012. Samtidig ble det utbetalt kompensasjon i 2008 til de fleste berørte virksomhetene. Det er i EØS-avtalen betydelig mulighetsrom til å gi såkalt bagatellstøtte til ulike formål.

Jonas Gahr Støre (A)

Svar

Jonas Gahr Støre: Det er riktig at det i 2008 og 2009 ble utbetalt pensjonskompensasjon til mange virksomheter som hadde avtale med de regionale helseforetakene.
I mitt svar av 15. februar i år, som representanten Høie viser til, skrev jeg at årsaken til at det ikke ble utbetalt kompensasjon for økte pensjonsutgifter i de senere årene skyldtes at det i anbudskonkurransene har vært presisert at den tilbudte prisen skal inneholde alle kostnader, også pensjon. Jeg vil her utdype hvorfor de regionale helseforetakene og deres avtaleparter må forholde seg til de avtalene som er inngått og hvorfor vi ikke kan pålegge de regionale helseforetakene å gå ut over avtalene.
De regionale helseforetakene har i perioden 2010-2013 inngått nye avtaler etter konkurranse på områdene tverrfaglig spesialisert behandling av rusmiddelproblemer, rehabilitering og opptrening, psykisk helsevern, somatikk og radiologi. I avtalene er det forutsatt at alle kostnader forbundet med levering av tjenestene skal inngå i den avtalte prisen. I flere tilfeller er det også uttrykkelig presisert at det ikke ytes tillegg for pensjonsforpliktelser, enten i forkant av tilbudsinngivelsen eller i selve avtalene.
EU-domstolen har utviklet en praksis om hvilke endringer som kan foretas i inngåtte anbudskontrakter. Det er særlig EU-domstolens sak C-454/06 (Pressetext) som er sentral her. Det følger av denne avgjørelsen at oppdragsgiver ikke kan foreta vesentlige endringer i inngåtte kontrakter. Når det særskilt gjelder endringer av kontraktens økonomiske balanse i favør av leverandøren, legger EU-domstolen til grunn at oppdragsgiver har et svært snevert spillerom for å foreta endringer. Oppdragsgiver kan i utgangspunktet kun foreta endringer som er ”ubetydelige” og som ”kan forklares på en objektiv måte”.
En eventuell kompensasjon for pensjonsforpliktelsene ville føre til en endring i kontraktens økonomiske balanse i favør av leverandøren, uten at de regionale helseforetakene tilføres noen fordeler. Etter praksis i EU-domstolen er spillerommet for endringer da svært lite. Det vil bare være helt ubetydelige endringer, som kan forklares på en objektiv måte, som ikke anses som en vesentlig endring. Den endringen det er tale om her, kan ikke anses som ubetydelig. Man kan heller ikke se bort fra at noen leverandører valgte å ikke delta på grunn av at eventuelle økte pensjonskostnader måtte medtas i den tilbudte prisen.
På denne bakgrunn har de regionale helseforetakene konkludert med at de gjeldende avtalene ikke gir rettslig adgang til å yte tilleggskompensasjon for pensjonsforpliktelser. De har da forholdt seg til de inngåtte avtalene, lov om offentlige anskaffelser og statsstøttereglene.
Statsstøttereglene kommenterer jeg ikke her, ettersom eventuelle tildelinger uansett ikke ville være i tråd med anskaffelsesreglene.