Skriftleg spørsmål fra Laila Reiertsen (FrP) til helse- og omsorgsministeren

Dokument nr. 15:1325 (2012-2013)
Innlevert: 15.05.2013
Sendt: 16.05.2013
Svart på: 24.05.2013 av helse- og omsorgsminister Jonas Gahr Støre

Laila  Reiertsen (FrP)

Spørsmål

Laila Reiertsen (FrP): Etter besøk i Bergen Fengsel skremmes jeg over forholdene rundt LAR-behandlingen til de innsatte. Og ikke minst belastningen for de ansatte som ikke har helsefagbakgrunn, men må utføre handlinger de ikke har kompetanse på.
Hva mener statsråden om denne situasjonen, og vil statsråden foreta seg noe når det gjelder innsatte med LAR-behandling i fengselet?

Grunngiving

Den 14. mai i år var jeg på besøk i Bergen Fengsel. Der møtte vi både innsatte og ansatte. Det var skremmende å høre om LAR-behandlingen i fengselet. LAR-behandling er underlagt bestemte retningslinjer, noe som en forsiktig kan si var fraværende. I fengselet ble de som var på LAR satt inn på eget område men allikevel hadde muligheter for omgang med andre innsatte. Også de ansatte var ubekvem med situasjonen. De har ikke helsefaglig bakgrunn samt at fengselet var nedbemannet, samtidig som økningen har vært stor når det gjelder denne gruppen. Det er også urovekkende at også de som ikke har gått på verken LAR eller andre opiater får tilgang på LAR-medikamenter, noe som gjør at situasjonen for disse blir forverret i fengselet og enda verre når de kommer ut etter at de har blitt avhengig. Dette er umenneskelig og lite verdig. Det bør også stilles spørsmål på om dette er lovlige former for behandling, noe også Helsetilsynet bør se på.

Jonas Gahr Støre (A)

Svar

Jonas Gahr Støre: La meg først understreke at det er bra at innsatte som allerede er i LAR-behandling før oppstart av soning, får anledning til å fortsette den legemiddelassisterte behandlingen også under soning i fengsel. Det er spesialisthelsetjenesten som foretar de medisinskfaglige vurderinger som ligger til grunn for at rusavhengige kan inkluderes i LAR. Forutsetningen for oppstart av LAR-behandling er at den rusavhengige er vurdert å ha rett til nødvendig helsehjelp, og det er vurdert at LAR vil være en riktig og forsvarlig behandling for den rusavhengige.
Det er fengselshelsetjenesten ved den kommunale helse- og omsorgstjenesten i den kommunen der fengselet geografisk er plassert, som har ansvaret for å tilby kommunale helsetjenester til innsatte, mens spesialisthelsetjenesten skal sørge for spesialisthelsetjenester. I de tilfeller der innsatte er i LAR, vil det også være fengselshelsetjenesten som bidrar til at behandlingen videreføres, slik det fremgår av Helsedirektoratets veileder IS-1971 Helse- og omsorgstjenester til innsatte i fengsel.
Av denne veilederen fremgår det videre at: Medisinsk bistand i forbindelse med LAR ansees som nødvendig helsehjelp. Administrasjonen av LAR-legemiddel må således ivaretas av helsepersonell, eventuelt fengselsbetjenter eller annet personell som har fått nødvendig opplæring.
I forbindelse med representanten Reiertsen sitt spørsmål har jeg mottatt en orientering fra Helse Vest RHF. Her fremgår at det i Bergen fengsel er helsepersonell som forbereder og deler ut LAR-legemidler. Helsepersonellet er til stede en viss tid (5-7 min.) for å sikre at LAR-legemiddelet tas på en forsvarlig måte, og for å sikre at legemiddelet ikke kommer på avveie. I tillegg passer fengselsbetjentene på i ytterligere 20 min. Ofte gis LAR-legemiddelet til flere LAR-pasienter i gruppe, men de som ønsker det kan få legemiddelet utlevert i enerom.
Videre fremgår det av orienteringen at det per 22. mai i år er 21 LAR-pasienter i Bergen fengsel. En LAR-pasient er ved Bergen fengsel, avdeling Osterøy, der det er en fengsels-betjent som deler ut medisinen som helseavdelingen ved Bergen fengsel har laget klar i dosett. Fengselsbetjentene som har denne oppgaven har fått grundig opplæring.
Av orienteringen fremgår det videre at det er Helse Bergen HF som følger opp LAR-pasienter i og utenfor fengsel, med spesialrådgiver til hver LAR-pasient, ansvarsgrupper og rådgiving av ansatte rundt LAR-pasienten. Hyppighet av treffpunkter varierer, blant annet i henhold til hvor i forløpet pasienten befinner seg. Som hovedregel er det tettere oppfølging av LAR-pasienter som er i en tidlig fase i LAR-behandlingen.
Fra Helse Vest understrekes det også at det er en forutsetning for at de ansatte i Bergen fengsel kan gjøre en god jobb med denne pasientgruppen, at det blir gitt forsvarlig opplæring, og at de ansatte er trygge i oppgaven. Helse Bergen HF og Kriminalomsorgen har hyppige møter, der både generelle problemstillinger og enkeltsaker blir drøftet. Det arbeides kontinuerlig for å gjøre det allerede gode samarbeidet bedre. Herunder planlegges det en undervisningsserie for ansatte i Bergen fengsel, der Avdeling for rusmedisin ved Haukeland Universitetssjukehus står for undervisningen.
Avslutningsvis vil jeg understreke at LAR-pasienter som alle andre pasienter, selv om de soner i fengsel, kan klage til Fylkesmannen dersom man mener at man ikke får den behandling og oppfølging man har krav på.