Skriftleg spørsmål fra Kari Kjønaas Kjos (FrP) til helse- og omsorgsministeren

Dokument nr. 15:1336 (2012-2013)
Innlevert: 16.05.2013
Sendt: 21.05.2013
Svart på: 31.05.2013 av helse- og omsorgsminister Jonas Gahr Støre

Kari Kjønaas Kjos (FrP)

Spørsmål

Kari Kjønaas Kjos (FrP): Kan helseministeren redegjøre for om det er dokumentert sammenheng mellom vaksinen og narkolepsi eller ME, samt redegjøre for hva som fører til avslag på søknader der man hevder å se klar sammenheng mellom Pandemrix og narkolepsi eller ME?

Grunngiving

Studier gjort i deler av Norden viser økt forekomst av narkolepsi hos barn og unge som fikk Pandemrix vaksinen.
45 % av den norske befolkningen lot seg vaksinere. I forbindelse med svineinfluensavaksinen i 2009, har Norsk Pasientskadeerstatning fastslått at 52 mennesker har rett til erstatning etter vaksinering. Av disse er bare tre voksne, og én av disse har fått ME etter vaksineringen. Vi antar at ytterligere henvendelser vil kunne komme frem.
Jeg får ukentlige henvendelser fra mange mennesker som hevder å ha gått fra å være helt friske før vaksinen, til å bli totalt uføre etterpå. Flere forteller at de møter stor motvilje i deler av helsevesenet i forbindelse med sin diagnose. Enkelte forteller om ublide møter med leger, ulike behandlere og NAV. Andre igjen forteller at vaksineprodusenten selv får uttale seg på vegne av NPE i avslaget de mottar som gjelder eventuelle bivirkninger etter vaksinen.

Jonas Gahr Støre (A)

Svar

Jonas Gahr Støre: Det følger av pasientskadeloven § 2 første ledd bokstav d at pasienter har krav på erstatning for pasientskade når skaden skyldes vaksinering. For vaksinering med anbefalt vaksine etter smittevernloven, som influensavaksinen Pandemrix, gjelder en særlig regel om omvendt bevisbyrde til gunst for den skadelidte i henhold til pasientskadeloven § 3 annet ledd. Etter denne bestemmelsen må den ansvarlige etter loven, det vil si staten, sannsynliggjøre en annen årsak enn vaksinen for å bli ansvarsfri.
Selv om det foreligger en slik gunstig bevisregel, må vaksinens skadeevne utredes i hvert enkelt tilfelle, og det må vurderes om den rent faktisk kan ha ført til skaden som er påberopt. Den gunstige bevisbyrderegelen skal gjøre det enklere å nå fram med et erstatningskrav ved en anbefalt vaksine enn ved andre pasientskader, hvor det kreves at helsehjelpen skal være den mest sannsynlige årsaken (mer enn 50 pst. sannsynlig) til skaden.
Det er Norsk pasientskadeerstatning (NPE) som behandler erstatningskrav fra pasienter som mener de har fått en skade etter behandlingssvikt i helsetjenesten, herunder eventuelle skader etter vaksinasjon.
NPE opplyser at de per 21. mai 2013 har mottatt totalt 337 saker og utbetalt
29,1 mill. kroner i erstatning i saker som dreier seg om skade etter influensavaksinen Pandemrix. Av dette er 28,3 mill. kroner utbetalt til barn i alderen 4 -19 år. I de fleste sakene pågår fortsatt beregningen av erstatningsbeløpet.
Det er så langt gitt medhold i 57 saker og avslag i 149 saker. 10 saker er henlagt eller avvist. Det er 45 barn og unge mellom 4 til 19 år som har fått medhold i at de har fått narkolepsi som kan skyldes vaksinen.
Hittil har fire voksne blitt tilkjent erstatning etter å ha fått narkolepsi som kan settes i sammenheng med influensavaksinen Pandemrix. Det er i tillegg åtte voksne som har fått medhold i saken sin av andre årsaker. Tre av dem har fått erstatning på grunn av plager som følge av selve sprøytestikket. Det dreier seg om skader som smerter, lammelse og betennelse i området rundt sprøytestikket. En har fått forverret nevrologisk tilstand med påfølgende økte lammelser, en har utviklet Guillain-Barré- syndrom, en har utviklet en tretthetstilstand, en har fått ME etter vaksineringen og en har utviklet demyeliniserende sykdom i sentralnervesystemet.
NPEs vurdering er at dersom vaksinen kan være årsak til utviklingen av narkolepsi og en ikke kan finne en annen og mer sannsynlig årsak til dette enn vaksinen, skal det gis erstatning i disse sakene.