Morten Ørsal Johansen (FrP): Personer som er blitt innvilget norsk statsborgerskap kan miste dette dersom vedtaket om å innvilge statsborgerskap er bygget på uriktige eller ufullstendige opplysninger, forutsatt at søkeren mot bedre vitende har gitt uriktige opplysninger eller fortiet forhold av vesentlig betydning for vedtaket.
Kan statsråden redegjøre for hvordan dette stiller seg for familiemedlemmer som slike personer har vært referanseperson for, og om de kan miste statsborgerskapet og eventuelt kan utvises fra Norge?
Grunngiving
Spørreren viser til sitt skriftlige spørsmål Dok. 15:1381 (2012-2013). Spørreren merker seg at statsråden i sitt svar skriver at norsk statsborgerskap som er innvilget på betingelse av at søkeren løser seg fra annet statsborgerskap innen ett år, normalt skal tilbakekalles dersom vedkommende ikke løser seg som forutsatt. Statsråden skriver videre at når norsk statsborgerskap tilbakekalles på grunn av manglende løsning, skal vedkommende gis permanent oppholdstillatelse, jf. statsborgerforskriften § 10-1. Dette gjelder ikke personer som har nordisk statsborgerskap eller personer som hadde tillatelse etter utlendingsloven kapittel 13 (EØS-borgere).
Statsråden skriver videre at norsk statsborgerskap også kan tilbakekalles dersom vedtaket er bygget på uriktige eller ufullstendige opplysninger. Et tilbakekall forutsetter at søkeren mot bedre vitende har gitt uriktige opplysninger eller har fortiet forhold av vesentlig betydning for vedtaket, jf. statsborgerloven § 26 annet ledd. Ved tilbakekall av norsk statsborgerskap på grunn av ugyldig vedtak har vedkommende ikke rett til permanent oppholdstillatelse. Vedkommende har da ikke en gyldig oppholdstillatelse i Norge, og må eventuelt søke om ny midlertidig tillatelse etter utlendingsloven.
Statsråden skriver videre at det i tilfeller hvor det blir oppdaget at statsborgerskapet er innvilget på uriktig identitet og at vedkommende selv er å laste for dette, er utgangspunktet at det norske statsborgerskapet tilbakekalles. Å oppgi uriktig identitet er også en grov overtredelse av utlendingsloven, og UDI vil etter et tilbakekall vurdere om utlendingen skal utvises etter utlendingsloven § 66. Det skal alltid foretas en konkret vurdering av om utvisning er et forholdsmessig tiltak, jf. utlendingsloven § 70. I denne vurderingen skal forholdets alvor veies opp mot utlendingens tilknytning til Norge.
Statsråden konkluderer med at dersom norsk statsborgerskap er gitt på bakgrunn av uriktige opplysninger, er dermed utgangspunktet at man mister det norske statsborgerskapet og blir vurdert utvist fra Norge.
Spørreren ønsker klarhet i om hvordan dette stiller seg når en person som har ervervet norsk statsborgerskap, og vedkommende har vært referanseperson for familiemedlemmer som er innvilget oppholdstillatelse i Norge og senere statsborgerskap, mister sine norske statsborgerskap og kan bli vurdert utvist fra Norge.