Grunngiving

Regjeringen har foreslått endringer i petroleumsskatteloven. Enkelte rødgrønne politikere hevder dette ikke vil påvirke investeringstakten på norsk sokkel, men bidra til at man unngår kostnadssprekker. Andre legger til grunn at investeringstakten skal reduseres, og har jublet over hva dette betyr for norske CO2-utslipp. Det hersker altså en viss forvirring internt i den rødgrønne leiren om hva skatteforslaget skal bidra til.
På det mer faglige plan har professorene Petter Osmundsen ved UiS og Thore Johnsen ved NHH i fagtidsskriftet Samfunnsøkonomen stilt spørsmål ved Finansdepartementets beregningsmetoder i forbindelse med forslag til endring i petroleumsbeskatningen i Prop. 150. Statssekretær Kjetil Lund avviste all kritikk, dog uten å gå faglig dypt inn i problemstillingen.
Hovedargumentet fra regjeringen er påstanden om at alle prosjekter som er lønnsomme før skatt også vil være det etter skatt med den nye ordningen. Skjønt, regjeringen synes å se bort fra at næringslivet har visse avkastningskrav og risikovurderinger som må møtes før investeringer realiseres. Tilsvarende gjelder forøvrig også investeringer i regi av offentlig eide selskaper. I det offentlige ordskiftet berører regjeringen dette kun i liten grad – de sannsynliggjør ikke at prosjektene fortsatt vil møte lønnsomhetsvurderinger gjort av oljebransjen. Det er jo åpenbart at et prosjekt som gir en krone i overskudd teknisk sett er lønnsomt, men dersom det krever en investering på 50 mrd. kr, så er prosjektet helt uinteressant.
På oppfordring i Aftenposten og Dagens Næringsliv har Finansdepartementet på sin hjemmeside lagt ut et regneark som skulle være oppklarende. I påfølgende oppslag i Aftenposten, Dagens Næringsliv og Teknisk Ukeblad synes det fortsatt å herske usikkerhet rundt Finansdepartementets framgangsmåte i deres beregninger. Finansdepartementet hevder de legger til grunn delkontantstrømanalyser. Det opplyses at disse ikke inngår i lærebøkene innen investeringsanalyse, da metoden er komplisert å anvende.
Til TU.no 11.06 sier Lund «I regneeksemplene oppjusterer vi samtidig det usikre avkastningskravet, siden risikoen i den resterende kontantstrømmen øker». Professor Johnsen hevder i samme artikkel derimot at «Dette er ikke riktig. Alle ser at departementet her har nedjustert risikoen for den relativt sikre delen av kontantstrømmen uten å oppjustere resten nevneverdig. Dermed kommer man opp med et avkastningskrav for samlet kontantstrøm på under tre prosent, nominelt. Hvem i all verden vil investere i Nordsjøen med et avkastningskrav på tre prosent? Profesjonelle investorer krever vesentlig bedre avkastning enn dette?»
Jeg minner om at Petoro, statens eget oljeselskap, har meldt sin bekymring om at oljeprosjekt kan bli skrinlagt som følge av skatteendringer.