Ingjerd Schie Schou (H): Er det slik at Ekomloven hjemler tilstrekkelig hjemmel for politiets behov for bruk av jamming som forhåndsplanlagt forebyggende tiltak eller er det slik at dette behov nå er uhjemlet?
Grunngiving
De siste lovendringer i Ekomloven kan fremstå som en uttømmende regulering av adgangen til å jamme i forebyggende øyemed.
Politiet bruker i dag jamming som et polititaktisk tiltak både på et nødrettslig grunnlag, men også, slik jeg tenker, der det er nødvendig for å kunne forebygge vold og ødeleggelser, men hvor nødrett ikke kan ansees å hjemle bruken.
Etter behandlingen i Stortinget har jeg undret meg på om Samferdselsministeren, som ansvarlig for loven, ikke har oppfattet politiets behov for tiltak for å forebygge alvorlig kriminalitet eller terrorhandlinger.
Brutalisering av organiserte kriminelle handlinger gjør at man kan frykte bruk av f eks bomber når en trusselutsatt person kjører forbi / eks statsbesøk, eller politiet er på vei inn i en leilighet der det kan være bevis eller narkotika.
Jamming som forebyggende tiltak kan begrenses både i tid og rom, og vil slik jeg ser det, ikke være mer inngripende enn de allerede vedtatte nye endringer i Ekomlovens bestemmelser om jamming.
Bruk av jamming bør være et forebyggende tiltak mot mulige trusler om f eks å skade eller drepe personer.
Da bør det ikke være et vilkår at det foreligger en spesifisert og konkret trussel, men det må være grunn til å frykte at skade kan skje dersom man ikke jammer.
Hvis Norge ikke vil tillate jamming ut over det som er foreslått i proposisjonen, vil Norge stå i fare for å bli avskåret fra å motta besøk av enkelte trusselutsatte statsledere, undrer jeg. Det aktuelle lands sikkerhetstjeneste vil nødig godkjenne et sikkerhetsopplegg som ikke omfatter jamming.
Det er nødvendig at statsråden svarer på om det i forberedelsen og behandling av Ekomloven ble utelatt / glemt noen presiseringer vedrørende forebyggende jamming.