Skriftleg spørsmål fra Trine Skei Grande (V) til miljøvernministeren

Dokument nr. 15:1573 (2012-2013)
Innlevert: 26.06.2013
Sendt: 27.06.2013
Svart på: 08.07.2013 av miljøvernminister Bård Vegar Solhjell

Trine Skei Grande (V)

Spørsmål

Trine Skei Grande (V): Kan statsråden redegjøre for statusen på hvert enkelt forslag som Stortinget vedtok da Norsk Klimapolitikk (Meld. St. 21 (2011–2012)), ble behandlet 11. juni 2012?

Grunngiving

Klimaforliket i Stortinget var en forsiktig start på arbeidet for å imøtekomme FNs anbefalinger om at rike land må kutte 25-40 prosent av sine klimagassutslipp innen 2020, og regjeringen varslet i stortingsmeldingen at man vil styrke virkemidlene for å redusere klimagassutslippene både internasjonalt og i Norge. Stortinget vedtok 14 forslag til klimatiltak, i tillegg til de tiltak som var foreslått i meldingen. Det haster etter spørsmålsstillers syn å iverksette alle tiltakene i meldingen.

Bård Vegar Solhjell (SV)

Svar

Bård Vegar Solhjell: Jeg takker for spørsmålet og er enig med spørsmålsstiller om at det haster å iverksette tiltakene.
Oppfølgingen av klimaforliket er et svært viktig arbeid og er høyt prioritert av Regjeringen. Regjeringen er godt i gang med å følge opp klimaforliket.
Da klimameldingen ble behandlet 11. juni 2012 ble det i Innst. 390 S (2011-2012) vedtatt til sammen 14 oppfølgingspunkter. Det første punktet var en formalitet om at klimameldingen skulle vedlegges protokollen. Jeg vil kommentere de øvrige punktene fortløpende:
Vedtak nr. II:

”Stortinget ber regjeringen opprette et nytt fond for klima, fornybar energi og energiomlegging med utgangspunkt i Enovas Grunnfond som i dag er på 25 mrd. kroner. Fondskapitalen skal utgjøre 50 mrd. kroner i 2016, med en økning på 10 mrd. kroner i 2013, 5 mrd. kroner i 2014, 5 mrd. kroner i 2015 og 5 mrd. kroner i 2016.”

I tråd med vedtak nr. II er det bevilget 10 mrd. kroner i budsjettet for 2013. Regjeringen vil komme tilbake til ytterligere bevilgninger i forbindelse med behandlingen av de årlige statsbudsjettene.

Vedtak nr. III:

”Stortinget ber regjeringen legge frem en vurdering av mulighetene for å utvikle en verdikjede for CO2 i Norge, der fanget CO2 kan brukes til kommersielle formål.”

Det er gjort rede for oppfølgingen av vedtak nr. III i Prop. 1 S (2012-2013) for Olje- og energidepartementet. Her er det redegjort for hvordan regjeringens arbeid på flere områder medvirker til å utvikle verdikjeder for CO2. I tillegg vil Gassnova SF i CCS mulighetsstudien utrede mulighetene for å etablere en verdikjede for langtidslagring av CO2 med utgangspunkt i eksisterende og mulige framtidige store punktutslipp i Norge. Mulighetene for en verdikjede med økt oljeutvinning vil bli vurdert i dette arbeidet der det er aktuelt.

Vedtak nr. IV:

”Stortinget ber regjeringen innføre forbud mot fyring med fossil olje i husholdninger og til grunnlast i øvrige bygg i 2020. Dette forutsetter støtteordninger fra 2013 og øvrige virkemidler i en overgangsperiode. Forbudet og utfasingen må utformes med nødvendige unntak og slik at forsyningssikkerheten ivaretas. Unntakene utredes nærmere før forbudet endelig vedtas.”

Utformingen av et forbud og eventuelt behovet for unntak vil bli utredet nærmere og et forslag vil bli sendt på offentlig høring. NVE og Miljødirektoratet har fått i oppdrag å utarbeide underlag for de videre vurderingene av et forbud. Den delen av vedtak nr. IV som går på støtteordninger er fulgt opp i ny avtale med Enova, som ble inngått 28. juni 2012. I avtalens punkt 9 står det: «Fondsmidlene kan finansiere en særskilt ordning for konvertering av fossile energibærere i husholdninger, og til grunnlast». I lys av avtalen har Enova revidert sine strategier og programmer rettet mot husholdninger.

Vedtak nr. V:

”Stortinget ber regjeringen komme tilbake med et mål for energieffektivisering i bygg i løpet av 2012.”

Vedtak nr. V er fulgt opp gjennom Olje- og energidepartementets tilleggsproposisjon (nysalderingen) av 23. november 2012, se Prop. 33 S (2012-2013).

Vedtak nr. VI:

”Stortinget ber regjeringen legge frem forslag for Stortinget med virkemidler som bidrar til å utløse betydelig energieffektivisering og energiomlegging fra fossile til miljøvennlige kilder i private husholdninger.”

Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget om denne saken.

Vedtak nr. VII:

”Stortinget legger til grunn at drivstoffavgiftene fortsatt skal bidra til å redusere de nasjonale utslippene, blant annet gjennom langsiktige og forutsigbare rammevilkår for miljøvennlig drivstoff, jf. Innst. 3 S (2011–2012). Bilavgiftene skal blant annet brukes til å bidra til en mer miljø- og klimavennlig bilpark, ved at nullutslippsbiler, plug-in-hybrider og andre miljøvennlige biler kommer bedre ut enn tilsvarende biler med fossilt drivstoff. Avgiftene skal ytterligere vektlegge klimaegenskaper og lokal forurensning.”

I statsbudsjettet for 2013 ble det lagt mer vekt på både globale og lokale utslipp i engangsavgiften. Samtidig ble det lagt mindre vekt på motoreffekt slik at det samlede nivået på engangsavgiften ikke økte. I Revidert nasjonalbudsjett for 2013 ble engangsavgiften for ladbare hybridbiler ytterligere redusert ved en økning av vektfradraget for slike biler. Regjeringen har dessuten doblet vrakpanten, fra 1 500 til 3 000 kroner, siden 2011. Det er gjort nærmere rede for endringene i Prop. 1 LS (2012-2013) Skatter, avgifter og toll 2013 og Prop. 150 LS (2012-2013) Endringar i skatte-, avgifts- og tollovgivinga fra Finansdepartementet.

Vedtak nr. VIII:

”Dagens avgiftsfordeler for kjøp og bruk av rene nullutslippsbiler videreføres ut neste stortingsperiode (2017), så fremt antall rene nullutslippsbiler ikke overstiger 50 000. Andre virkemidler for å fremme nullutslippsbiler, slik som fritak fra bom- og fergeavgift, tilgang til kollektivfelt og gratis parkering, må sees i sammenheng med trafikkutviklingen i de store byene. I beslutninger om disse virkemidlene må lokale myndigheters synspunkter veie tungt.”

Norge har svært gunstige rammebetingelser for elbiler. Elbilene er fritatt fra merverdiavgift, engangsavgift og veibruksavgift og har lav årsavgift. De har også en rekke bruksfordeler, som adgang til kollektivfeltet, fri passering i bomstasjoner og en rekke gratis ladestasjoner og parkeringsplasser. Fordelene bidrar til at Norge har et svært høyt elbilsalg i internasjonal sammenheng. I første halvår 2013 er det registrert drøyt 2 200 nye personbiler med elmotor, det utgjør omtrent 3 pst. av alle nye personbiler i perioden. I tråd med vedtaket i Stortinget har ikke Regjeringen planer om å endre avgiftsfordelene for elbiler nå, og vil følge opp vedtak nr. VIII videre.

Vedtak nr. IX:

”Belønningsordningen for kollektivtrafikk skal prioritere dokumenterte resultater. Det vil si en påvist vekst i andelen kollektivtransport på bekostning av personbiltrafikken. Belønningsordninger skal videre prioritere byområder som anvender vegprising, differensierte bompengesatser eller andre trafikkregulerende tiltak for tildeling av statlige midler. Vegprising er et lokalt virkemiddel. Det vil derfor ikke innføres vegprising uten lokal tilslutning. Det er en forutsetning for tildeling av slike midler at det iverksettes tiltak, eller nylig har blitt iverksatt tiltak som virker begrensende på personbiltrafikken. Det er en lokal beslutning hvilke tiltak som iverksettes. Belønningsordningen skal økes med 500 mill. kroner i 2013 og 2014, hvorav 250 mill. kroner bevilges i 2013 og 250 mill. kroner i 2014. Som del av framforhandlete og forpliktende avtaler med byområdene og fylkeskommunene, der også tiltak for redusert bilbruk inngår, skal staten i større grad bidra til investeringskostnadene ved store kollektivprosjekter i og rundt de store byene, som for eksempel baneprosjekter og høykvalitets busstilbud.”

Økning til belønningsordningen ble fulgt opp i statsbudsjettet 2013, der det ble avsatt 673,1 mill.kr. og vil bli fulgt opp i videre budsjetter. Regjeringen har i Meld. St. 26 (2012-2013) Nasjonal transportplan 2014-2023 lagt til grunn at det avsettes 26,1 mrd kr inkludert kompensasjon for mva. til statlige forhandlingsbidrag om helhetlige bymiljøavtaler og til Belønningsordningen i tiårsperioden. Belønningsordningen styrkes, slik at det settes av 9,2 mrd. kroner til dette formålet. De resterende midlene på 16,9 mrd. kr er ufordelte, og kan også benyttes til investeringsstøtte til fylkeskommunal kollektivinfrastruktur av stor nasjonal interesse, for eksempel skinnegående bytransport og høykvalitets busstilbud.
I Meld. St. 26 (2012-2013) Nasjonal transportplan 2014-2023 går regjeringen inn for at det innføres en ny måte å organisere transportpolitikken i byområdene på gjennom at det innføres helhetlige bymiljøavtaler. Med utgangspunkt i de eksisterende bypakkene vil staten ta initiativ overfor storbyområdene til forhandlinger om nye helhetlige bymiljøavtaler innenfor et felles rammeverk. Lokale myndigheter kan også ta slikt initiativ. I tråd med innstillingen til Meld. St. 21 (2011–2012) må bymiljøavtalene inneholde mål og virkemidler for økt kollektivandel, sykkel og gange og tiltak for redusert bilbruk. Det er en forutsetning at miljømål vektlegges og nås i slike forpliktende avtaler. Lokalt vedtatte mål må harmonere med nasjonale mål, og bygge opp under det overordnede målet i klimaforliket om at veksten skal tas av kollektiv, sykkel og gange.


Vedtak nr. X:

”Stortinget viser til klimameldingens omtale av utbygging av InterCity-forbindelsen i det sentrale Østlandsområdet og legger til grunn at regjeringen fremmer et alternativ for Stortinget som sikrer rask fremdrift.”

I Meld. St. 26 (2012-2013) Nasjonal Transportplan 2014-2023 legger regjeringen i planperioden til grunn investeringer på jernbanen som innebærer at det vil være dobbeltspor til Tønsberg, Hamar og Seut/Fredrikstad innen utgangen av 2024. Dette vil gi betydelige forbedringer i togtilbudet. Det er videre lagt opp til nye tilbudsforbedringer på InterCity-strekningene innen utgangen av 2026. Regjeringen legger i utgangspunktet til grunn at videre planlegging av InterCity-strekningene til Halden, Lillehammer og Skien skal ta sikte på ferdigstillelse i 2030.
Samferdselsdepartementet har gitt Jernbaneverket i oppdrag å utarbeide en utbyggingsstrategi for InterCity-strekningene. Utbyggingsstrategien skal ta utgangspunkt i de overordnede prioriteringene som regjeringen la frem i Nasjonal transportplan 2014-2023, og som Stortinget har sluttet seg til. Strategien skal vurdere utbyggingsrekkefølgen på de ulike strekningene, bl.a. i lys av hensynet til effektiv planlegging og muligheten for raskt å kunne gi forbedringer i togtilbudet. Jernbaneverket skal også vurdere i hvilken grad lokale planer for by- og tettstedsutvikling bygger opp under miljøvennlige transportløsninger - slik som fortetting av boliger og arbeidsplasser, og tilrettelegging for annen kollektivtransport, sykling og gange.

Vedtak nr. XI:

”Stortinget ber regjeringen i de kommende statsbudsjett øke bevilgningene til FME-sentrene og at det opprettes et FME-senter for geotermisk energi.”

I 2013-budsjettet er det bevilget 145 mill. kroner til forskningssentre for miljøvennlig energi (FME) på kap. 1830. I 2013 er ti slike sentre støttet med 10-20 mill. kroner hver per år. Regjeringen vil komme tilbake til dette ved behandlingen av de årlige statsbudsjettene.

Vedtak nr. XII:

”Stortinget ber regjeringen evaluere det beregningsrelevante forbruket for elsertifikatordningen.”

Vedtak nr. XII vil bli fulgt opp i forbindelse med den første kontrollstasjonen under elsertifikatordningen, som skal finne sted senest innen utgangen av 2015.

Vedtak nr. XIII:

”Stortinget ber regjeringen vurdere potensialet for å redusere klimagassutslippene i Norge ved bruk av IKT.”

Det vises til Meld. St. 23 (2012–2013) Digital Agenda for Norge som ble lagt fram 22. mars 2013. Her fremgår det at IKT potensielt kan bidra til å redusere utslippene av klimagasser, og at Regjeringen fremover ønsker å legge til rette for:

•Grønn IKT – det vil si arbeid for å redusere energiforbruket og utslippene knyttet til produksjon og bruk av IKT.

•Avmaterialisering – det vil si å erstatte fysiske produkter, og aktiviteter som slipper ut mye klimagasser, med digitale alternativer som har små eller ingen utslipp, eller har andre fordeler.

•Smart IKT – det vil si å bruke IKT som verktøy for å redusere energiforbruk, materialbruk og utslipp i etablerte næringssektorer, for eksempel innen transport, varehandel og tradisjonelle industrisektorer.

Innenfor alle disse tre områdene finnes det tiltak som kan bidra til å spare energi og/eller redusere klimagassutslippene, men også tiltak som kan bidra til næringsutvikling, effektivisering av offentlige tjenester eller ha andre positive effekter.


Vedtak nr. XIV:

”Stortinget ber regjeringen legge flertallets merknader i denne innstillingen til grunn for klimapolitikken.”

Flertallets merknader i innstillingen legges til grunn for klimapolitikken. Regjeringen følger samvittighetsfullt opp innholdet i klimaforliket. I klimameldingen slår Regjeringen fast at målet vårt er en langsiktig omstilling av Norge til et lavutslippssamfunn. I tiden framover vil vi, med høyt trykk, fortsette arbeidet med å forsterke den nasjonale virkemiddelbruken for å nå dette målet.