Skriftleg spørsmål fra Borghild Tenden (V) til finansministeren

Dokument nr. 15:1622 (2012-2013)
Innlevert: 13.08.2013
Sendt: 14.08.2013
Svart på: 22.08.2013 av finansminister Sigbjørn Johnsen

Borghild Tenden (V)

Spørsmål

Borghild Tenden (V): Hvor stort handlingsrom har Norges Bank Investment Mangegement (NBIM) i sin forvaltning av aksjeporteføljen til Staten Pensjonsfond Utland (SPU), og kan NBIM innenfor dette handlingsrommet beslutte å trekke SPUs investeringer helt ut av selskaper som utvinner oljesand i Canada?

Grunngiving

Det har den siste tiden vært mye debatt om SPUs eksponering mot olje, kull og gass, og flere har tatt til orde for å trekke SPUs investeringer helt eller delvis ut av fossil energi. Argumentene for fossile nedsalg lener seg vel så mye på økonomisk risiko som på moral. Som regjeringen selv skriver i den siste perspektivmeldingen må minst 2/3 av verdens kjente fossile energiressurser forbli under bakken om klimapolitikkens togradersmål skal nås.
NBIM forvalter SPU på vegne av Finansdepartementet, som står som formell eier av fondet på vegne av det norske folk. Departementet bestemmer fondets investeringsstrategi. Det innebærer blant annet at departementet velger referanseindekser for investeringene. For aksjer er den valgte indeksen FTSE Global All Cap. Dette er en skreddersydd liste over aksjeselskaper fra hele verden - basert på de krav departementet har satt for indeksen (f.eks. at indeksen ikke skal inkludere norske selskaper eller tobakkselskaper).
§ 3-5 i forvaltningsmandatet stiller som krav at forskjellen i forventet avkastning på fondet og forventet avkastning på referanseporteføljen ikke skal overstige 1 prosentpoeng i to av tre år ("tracking error"). I praksis betyr det at dersom FTSE Global All Cap har en forventet avkastning på 4 prosent, må SPUs forventede avkastning ligge mellom 3 og 5 prosent. NBIMs operasjonelle referanseindeks - den indeksen som bankens interne og eksterne forvaltere forholder seg til - kan avvike fra departementets indeks innenfor grensen på 1 prosentpoeng (i forventet relativ avkastning). At NBIM har valgt å investere i Kenya, og trukket seg ut av enkelte palmeoljeselskaper, er praktiske eksempler på den forvaltningsfriheten NBIM har i dag. Men det spørssmålsstiller lurer på er om dagens mandat og retningslinjer også gir rom for NBIM til å gjennomføre "tyngre" investeringsavvik, slik som å trekke fondet helt ut av oljesandselskaper.

Sigbjørn Johnsen (A)

Svar

Sigbjørn Johnsen: Representanten spør hvor stort handlingsrom Norges Bank har i forvaltningen av Statens pensjonsfond utlands aksjeportefølje. Det følger av Finansdepartementets mandat til Norges Bank for forvaltningen av Statens pensjonsfond utland at banken skal foreta investeringsbeslutninger uavhengig av departementet. Forvaltningen skal bygge på målet om høyest mulig avkastning innenfor moderat risiko. God avkastning på lang sikt anses å være avhengig av en bærekraftig utvikling i økonomisk, miljømessig og samfunnsmessig forstand, samt velfungerende, legitime og effektive markeder. Banken står fritt til å velge hvordan den vil gjennomføre investeringsstrategien innenfor de rammer som framgår av mandatet.
I følge retningslinjene for observasjon og utelukkelse av selskaper fra Statens pensjonsfond utlands investeringsunivers kan Finansdepartementet etter råd fra Etikkrådet utelukke selskaper fra fondets investeringsunivers der det er en uakseptabel risiko for at selskapet medvirker til eller selv er ansvarlig for alvorlig miljøskade. Selskaper kan også settes under observasjon.
Den overordnede rammen for avvik mellom faktiske investeringer og referanseindeksene for aksjer og obligasjoner er rammen for forventet relativ volatilitet. Ved behandlingen av Meld. St 10 (2009-2010) Forvaltningen av Statens pensjonsfond i 2009, sluttet Stortinget seg til at den forventede relative volatiliteten ble justert ned fra 1,5 pst. til 1 pst. Samtidig ble det innført flere supplerende rammer.
Forventet relativ volatilitet er et statistisk mål på forventede avvik mellom avkastningen av faktisk portefølje og referanseindeks. Det er derfor krevende å illustrere hvilke investeringsvalg Norges Bank kan foreta innenfor denne rammen. Norges Bank har for eksempel investert i noen framvoksende markeder som ikke inngår i referanseindeksen og trukket porteføljen ut av enkelte selskaper som produserer palmeolje. Disse avvikene trekker på rammen for forventet relativ volatilitet. I obligasjonsporteføljen var fondet ved utgangen av 2012 investert i 4 047 obligasjoner fra 1 196 utstedere. Til sammenlikning inneholdt referanseindeksen 9 487 obligasjoner fra 1 926 utstedere. Dette kan synes som betydelige avvik. Samtidig gir ikke det store utslag i forventet relativ volatilitet, ettersom mange obligasjoner har tilnærmet like avkastnings- og risikoegenskaper.
Representanten spør om banken innenfor sitt handlingsrom kan trekke SPUs investeringer helt ut av selskaper som utvinner oljesand i Canada. For å svare presist på det må en foreta en nærmere avgrensing av hvilke selskaper det siktes til. Videre vil den forventede relative volatiliteten avhenge av hvordan avkastningen mellom ulike aksjer samvarierer, og hvordan kursutviklingen i aksjemarkedet og obligasjonsmarkedet svinger i forhold til hverandre. Begge disse sammenhengene varierer over tid. Utslagene i forventet relativ volatilitet vil også påvirkes av hvilke selskaper Norges Bank investerer i, i stedet for de aktuelle oljeselskapene. Det er derfor vanskelig å gi et presist svar på representantens spørsmål.