Grunngiving

For garantireparasjoner i utlandet måtte man før 2012 først betale merverdiavgift, for så å søke om refusjon. Ordningen bortfalt fordi den var tungvint og likviditetsbelastende for næringslivet.
Jeg er gjort kjent med et tilfelle fra 2011 der en bilforhandler sendte søknad om refusjon for innbetalt merverdiavgift, og til og med purret da de ikke hørte noe. Beløpet var på om lag 3 mill. kroner, og det ville være helt utenkelig at forhandleren ikke skulle ønske beløpet refundert. Det viste seg at søknaden enten var kommet bort i postgangen eller hos skattemyndighetene. Forhandleren sendte umiddelbart ny refusjonssøknad, men fikk avslag fordi det nå var gått over fristen.
I mine øyne er dette en helt urimelig behandling av en skatteyter, både fordi skatteyter neppe kan lastes for manglende innsendt søknad og fordi håndhevelsen av fristen håndheves urimelig strengt i lys av uforutsette hendelser.
Finansministeren har tidligere uttalt at målet er å fastsette korrekt skatt, ikke høyest mulig skatt.
Dette eksemplet harmonerer dårlig med den uttalelsen.
Jeg ønsker forøvrig besvart om det er noen adgang til å søke Finansdepartementet om å få slippe et avgiftskrav/få innvilget refusjon ut fra en helhetsvurdering, når man ser at et forhold åpenbart er blitt urimelig behandlet.