Skriftleg spørsmål fra Kari Kjønaas Kjos (FrP) til barne-, likestillings- og inkluderingsministeren

Dokument nr. 15:1686 (2012-2013)
Innlevert: 29.08.2013
Sendt: 29.08.2013
Svart på: 05.09.2013 av barne-, likestillings- og inkluderingsminister Inga Marte Thorkildsen

Kari Kjønaas Kjos (FrP)

Spørsmål

Kari Kjønaas Kjos (FrP): Hvilken oppfølging er det naturlig å kreve at barnevernet gjør for å følge opp slike saker som denne når den ene forelderen rømmer til utlandet med barnet som er født og oppvokst i Norge, med norsk statsborgerskap- og som har all sin sosiale tilknytning her?

Grunngiving

I 2012 ble 40 barn bortført fra Norge av enten mor eller far. Som oftest er det mor som etter et ekteskapsbrudd smugler barnet til hjemlandet, og blir der. Første halvår i år, er 60 barn ulovlig bortført! Det tar så liten tid som to uker fra barnet har nytt statsborgerskap i nytt land, fra det faktisk bare hadde norsk fødselsattest som eneste identifikasjonspapir.
Et av disse barna har impressive språkvansker, en skjevutvikling i forhold til alder og til dels avvikende sosial kompetanse, som barnevernet på hjemstedet er kjent med at har økt betraktelig de siste årene. Barnevernet er inne i bildet, fordi det har vært arbeidet med å vurdere tiltak i forhold til barnebortførerens omsorgsevner. Det er vanskelig å fatte at når man har samarbeidet jevnlig med både barnehage, skole, barnevern og fastlege i 6 år, at en forelder bare kan ta barnet ut av disse rammene som skal være faste og trygge. Særlig når barnet har behov for oppfølging av disse instansene. Jeg vil gjerne vite i hvilken grad barnevernet jobber for å få disse barna tilbake til sine faste, trygge rammer igjen, slik at barnet får vokse opp under så trygge rammer og vilkår som mulig.

Inga Marte Thorkildsen (SV)

Svar

Inga Marte Thorkildsen: Barnebortføringer skaper stor fortvilelse hos dem som opplever det, og er svært belastende for de barna det gjelder. Det vil være en barnebortføringssak når et barn ulovlig tas ut av landet, i strid med foreldreansvaret til en av foreldrene. Det vil også være en barnebortføring dersom foreldre tar med seg barnet til utlandet etter at det er truffet vedtak om omsorgsovertakelse og uten barneverntjenestens samtykke. Stortingsrepresentanten spør om hva barneverntjenesten kan gjøre for et norsk barn som er bortført av en av foreldrene der barnevernet har vært involvert i familien, men ikke overtatt omsorgen for barnet. Situasjonen som beskrives synes således å gjelde bortføring i strid med foreldreansvaret, og ikke en bortføring fra barnevernet.
Barnevernloven gjelder bare for barn som oppholder seg i Norge. Det er derfor begrenset hva norske barnevernmyndigheter kan bistå med overfor barn som oppholder seg i utlandet. Barneverntjenesten har ikke myndighet til å kreve barnet tilbakeført til Norge når det ikke foreligger en ulovlig bortføring fra barnevernet.
Dersom barneverntjenesten har igangsatt en undersøkelse på grunn av bekymring for barnets omsorgssituasjon eller har iverksatt hjelpetiltak for barnet før barnet forlot Norge, må barneverntjenesten vurdere om den skal sende en bekymringsmelding til barnevernmyndighetene i det landet barnet oppholder seg.
Dersom det foreligger en ulovlig barnebortføring, vil norske myndigheter kunne kreve barnet tilbakelevert etter Haagkonvensjonen 1980 om de sivile sider ved internasjonal barnebortføring, eller etter Europarådskonvensjonen 1980 om anerkjennelse og fullbyrding av avgjørelser om foreldreansvar og om gjenopprettelse av foreldreansvar. Det er Justis- og beredskapsdepartementet som er sentralmyndighet etter konvensjonene og som bistår med å kreve barnet tilbakeført. Hvis barnet er bortført til et land som ikke har tiltrådt konvensjonene, kan Utenriksdepartementet kontaktes for bistand.
Jeg vil i denne sammenheng vise til at departementet arbeider med et høringsnotat om gjennomføring av Haagkonvensjonen 1996 om lovvalg, jurisdiksjon, anerkjennelse, fullbyrding og samarbeid ved beskyttelsestiltak overfor barn. Konvensjonen legger til rette for økt beskyttelse av barn med tilknytning til flere stater – ved blant annet barnebortføring, foreldretvister og barnevernssaker.