Skriftleg spørsmål fra Audun Lysbakken (SV) til helse- og omsorgsministeren

Dokument nr. 15:24 (2013-2014)
Innlevert: 25.10.2013
Sendt: 28.10.2013
Svart på: 07.11.2013 av helse- og omsorgsminister Bent Høie

Audun Lysbakken (SV)

Spørsmål

Audun Lysbakken (SV): Ifølge TV2-nyhetene 23. oktober 2013 har Statens helsetilsyn i snart ett år undersøkt et forskningsprosjekt ved Rikshospitalet der forskere har tatt ut vevsprøver fra hjernen til et stort antall mennesker. To pasienter fikk alvorlig hjerneblødning. TV2 melder at Statens helsetilsyn kun har snakket med et fåtall av de som er berørt, og bare de som har tatt kontakt på eget initiativ.
Hvordan vil statsråden sikre at de som deltok i forskningsprosjektet blir lyttet til og ivaretatt?

Grunngiving

Flere berørte forteller at de aldri ble forklart hvilken risiko de tok ved å delta i prosjektet, og reagerer på at de ikke er kontaktet av Statens helsetilsyn. Hvis befolkningen skal kunne ha tillit til at sannheten kommer frem må tilsynet undersøke alle saker på en forsvarlig måte, de som er berørt må bli lyttet til og ivaretatt. En slik sak er først og fremst alvorlig for de menneskene som er rammet, og som har krav på en forsvarlig oppfølging. Saken er også alvorlig fordi alle skal være trygge i sine møter med det norske helsevesenet.
Regjeringens tildelingsbrev til Statens helsetilsyn gir klare føringer for hvordan tilsynet skal utøve sin virksomhet. Et sentralt mål i tildelingsbrevet for 2013 er at Statens helsetilsyn skal sikre at troverdigheten til tilsynet opprettholdes:

"Statens helsetilsyn skal sikre at tilsynets legitimitet opprettholdes, og at befolkningen og tjenestene har tillit til tilsynsmyndighetene".

Videre står det at pasienter og deres pårørende skal tas på alvor og at Statens helsetilsyn skal bidra til:

"(...) at pasient- og brukersikkerheten ivaretas på en god måte og at pasienter, brukere og pårørende trekkes inn".

Bent Høie (H)

Svar

Bent Høie: Det gjør dypt inntrykk på meg å høre om pasientene som har fått komplikasjoner som følge av denne forskningsstudien. Foruten de tragiske følgene for disse pasientene, er det bekymringsfullt at flere pasienter gir uttrykk for at de opplever at de ikke har fått tilstrekkelig informasjon om hvilken risiko de tok ved å delta i prosjektet.
Det er avgjørende for befolkningens tillit til både helse- og omsorgstjenestene og til klinisk forskning at pasienters rett til medvirkning, informasjon og samtykke blir overholdt. Pasienter skal ha tilstrekkelig informasjon til å forstå hva de faktisk samtykker til, og hvilke konsekvenser det kan få.
Jeg er tilfreds med at Oslo universitetssykehus som forskningsansvarlig har stoppet forsknings-prosjektet i påvente av Statens helsetilsyns behandling av saken. Jeg er kjent med at foretaket har sendt et brev til de berørte og forutsetter at de også videre blir fulgt opp på en forsvarlig måte.
Denne saken er fortsatt til behandling hos Statens helsetilsyn som vil vurdere om foretaket har drevet forsvarlig virksomhet. Det er for tidlig å si noe om hvilke vurderinger og resultater Helsetilsynet kommer frem til.
Statens helsetilsyn er et faglig uavhengig tilsynsorgan, og som statsråd skal jeg ikke instruere tilsynet i enkeltsaker. Jeg har imidlertid merket meg at Statens helsetilsyn opplyser at de vil vurdere om saken bør opplyses bedre før den ferdigbehandles, blant annet ved å innhente informasjon fra flere pasienter som har vært inkludert i forskningsprosjektet. Pasienter og/eller pårørende som mener at de sitter med viktig informasjon, kan uavhengig av dette kontakte Statens helsetilsyn for en samtale.
Utover dette vil jeg avvente Statens helsetilsyns vurderinger og konklusjon i saken.