Grunngiving

Utviklingen i antall pasienter som trenger akutt, livsnødvendig behandling i form av dialyse er raskt økende. I Oppland har antallet økt fra rundt 10 pasienter årlig i 1990 til over 60 i 2011. Gjennomsnittsalderen på pasientene er 67 år og mange av disse pasientene kan ikke nyretransplanteres, og må leve resten av livet med dialysebehandling (med 3-4 ukentlige behandlinger). Det store flertallet av pasientene har så mange komplikasjoner at behandlingen må skje i eller nær sykehus eller lokalmedisinsk senter med en viss kirurgisk beredskap. I Oppland er sykehuset på Lillehammer nyremedisinsk senter, med dialysesatelitter på Fagernes og Otta.
Mer enn halvparten av dialysepasientene i Oppland hører geografisk til Vest-Oppland, med sykehuset på Gjøvik som nærmeste sykehus. Der tilbys det i dag ikke dialyse. Pasientene fraktes i stedet 3-4 ganger hver uke 40-100 km tur/retur Lillehammer, for en behandling som tar fra 3-5 timer. Med reisetid utgjør behandlingen fra 5-8 timer, 3-4 ganger ukentlig. Lang reisevei betyr svært redusert livskvalitet for disse pasientene.
Det har over flere år vært et ønske fra Brukerrådet i Sykehuset Innlandet HF å få opprettet dialysetilbud ved Gjøvik sykehus. Så tidlig som i 2006 påpekte Brukerrådet første gang at behovet for å tilby denne behandlingen også i Gjøvik, var "skrikende". Rådet har siden den gang purret gjentatte ganger for å få en løsning på plass, uten at det har gitt resultater. Ved sykehuset i Gjøvik står lokaler klare, men det er foreløpig ikke bevilget penger til utstyr eller legehjemmel.
I stillingsannonse i februar 2012 søkte Sykehuset Innlandet HF ved nyremedisinsk senter på Lillehammer etter overlege i nefrologi. I annonsen er det spesifisert at den nye legehjemmelen skal være med «å drifte ny sykehusbasert dialysesatelitt ved sykehuset på Gjøvik, planlagt oppstart høsten 2012.»
De siste tre årene har det samtidig blitt etablert to midlertidige dialyseplasser ved Raufosstun i Vestre Toten kommune. Helsedirektoratet har delvis støttet dette økonomisk, med prosjektmidler til Samhandlingsreformen. Sykehuset Innlandet har det faglige ansvaret.
I Nasjonal helse- og omsorgsplan (2011-2015) understrekes det: «utbyggingen av lokalmedisinske sentre eller andre kommunale tilbud, kan komme i tillegg til, og ikke til erstatning for lokalsykehusene».
Statens rolle i dette tilfellet er høyst uklar. De to plassene ved Raufosstun i Vestre Toten gir et tilbud til noen få dialysepasienter i Vestre Toten kommune, hvilket er bra. Men utfordringen gjelder det store flertallet av dialysepasienter i Vest-Oppland som er avhengig av dialyse i sykehus - og som må reise forbi Gjøvik sykehus og 45 km videre til Lillehammer 3-4 ganger per uke.
I dette tilfellet ser det ut til at Staten, ved Helsedirektoratet, bidrar til at et svært lite og kommunalt tilbud i en kommune blir tolket av Staten, ved Sykehuset Innlandet HF, som at dette er til erstatning for tilbud i lokalsykehus - og derfor trenerer en etablering av dialyse ved sykehuset i Gjøvik.