Skriftleg spørsmål fra Bente Thorsen (FrP) til kunnskapsministeren

Dokument nr. 15:94 (2013-2014)
Innlevert: 19.11.2013
Sendt: 19.11.2013
Svart på: 26.11.2013 av kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen

Bente Thorsen (FrP)

Spørsmål

Bente Thorsen (FrP): Er statsråden positiv til etablering av private og offentlige realfagsgymnas, og vil statsråden snarest iverksette tiltak for å få godkjent og opprettet slike skoler?

Grunngiving

Arbeidsmarkedets store behov for teknologer og ingeniører er velkjent. Det er derfor viktig at det blir lagt rette for at elever får et utdanningstilbud som bidrar til fremtidig rekruttering til teknologi- og ingeniørfag. Dette må skje på bred front, men allerede i dag står det solide krefter klare til å starte opp realfagsgymnas.

Torbjørn Røe Isaksen (H)

Svar

Torbjørn Røe Isaksen: For å kunne godkjennes etter dagens privatskolelov må skolen drive på ett av de særskilt grunnlagene som er listet opp i loven. Realfagsgymnas er ikke blant disse, og det er dermed ikke hjemmel til å godkjenne private realfagsgymnas i dag. Som det følger av Sundvolden-erklæringen vil imidlertid regjeringen åpne for at flere kan drive offentlig finansierte friskoler, og gjeninnføre en lov om frittstående skoler der kravet til formål erstattes med krav til innhold og kvalitet. Regjeringen vil at skoler som oppfyller lovens vilkår skal ha rett til godkjenning med mindre en helhetsvurdering tilsier at dette vil gi negative konsekvenser for det offentlige skoletilbudet. Jeg er på dette grunnlaget positiv til etablering av private realfagsgymnas, og jeg vil komme tilbake til Stortinget med forslag til nødvendige lovendringer for å gjøre dette mulig.
Når det gjelder offentlige realfagsgymnas, vil jeg vise til at et av tiltakene i regjeringens politiske plattform er å ”utvikle temaskoler i ungdomsskolen og den videregående skolen, for eksempel realfagsgymnas, i samarbeid med høyere utdanningsinstitusjoner”
Kompetanse er vårt viktigste konkurransefortrinn i en globalisert hverdag. Dette tilsier at det på samme tid må satses bredt for at hele befolkningen skal ha god kompetanse, og smalt for å utvikle de som har potensial for en spesielt høy kompetanse.
Undersøkelsene PISA 2010 og TIMSS 2011 viser at andelen norske elever som presterer på de høyeste nivåene i realfag er svært liten. Dette innebærer at vi må styrke innsatsen for de høyest presterende elevene. Mange elever får ikke nok utfordringer i skolen, ikke minst gjelder dette elever som har særlig interesse og anlegg for matematikk og naturfag. Disse elevene må møtes med høye forventninger, utfordringer og noe å strekke seg etter, slik at de får brukt det potensialet de har.
Jeg vil vise til at det er fylkeskommunene som har ansvar for videregående opplæring, og at det i de fleste fylkeskommuner allerede er videregående skoler som profilerer seg med realfag. Kunnskapsløftet gir stort rom for slik profilering der en stor del av timetallet kan brukes til matematiske, naturfaglige og teknologiske fag.
Det foreligger imidlertid ingen nasjonale tiltak for å stimulere til høy kvalitet og bred deltagelse på de videregående skolene som profilerer seg med realfag. Jeg vil derfor vurdere ulike former for mulig stimulering for videregående skoler slik at disse kan bli reelle fyrtårn for styrking av realfagsopplæringen i grunnopplæringen. Utvikling av ordninger for å gjøre det lettere å ta fag på høyere nivå, bør være et sentralt tema i slik stimulering, slik også Sundvolden-erklæringen legger opp til. Andre tiltak kan være å stimulere skolene til å ta i bruk nasjonale tiltak som Lektor 2-ordningen, og ENT3R og Alfa som drives av det nasjonale rekrutteringssenteret RENATE.
Jeg understreker samtidig at temaskoler i realfag ikke må bli en sovepute for god opplæring i realfagene generelt. Realfagene er ikke fag for spesielt utvalgte, men fag som alle trenger. Vi har også behov for et høyere antall unge som ser for seg realfaglige karrierer og velger fordyping i videregående opplæring.