Skriftleg spørsmål fra Terje Breivik (V) til barne-, likestillings- og inkluderingsministeren

Dokument nr. 15:299 (2013-2014)
Innlevert: 23.01.2014
Sendt: 23.01.2014
Svart på: 31.01.2014 av barne-, likestillings- og inkluderingsminister Solveig Horne

Terje Breivik (V)

Spørsmål

Terje Breivik (V): Hva vil statsråden gjøre for å sikre at Nav og rettsapparatet blir utstyrt med reelle sanksjonsmuligheter overfor foreldre som bedriver bevisst samværssabotasje, og kjenner statsråden til hvor ofte det forekommer at bostedsforeldre blir ilagt tvangsbot ved samværssabotasje?

Grunngiving

Undertegnede er blitt kontaktet av en far som av barnets mor nektes det samvær som barnet og faren har krav på iht. rettslig forlik.
Ved samlivsbrudd følger det av barneloven § 43 at begge foreldre har et gjensidig ansvar for at samværsretten blir oppfylt. Når bostedsforelderen i strid med rettsforlik eller dom nekter samværsforelderen det samvær som denne har krav på, er eneste sanksjonsmulighet ileggelse av tvangsbot i medhold av barneloven § 65. Det ligger meg bekjent ingen automatikk i at ileggelse av tvangsbot blir iverksatt. Samværsforelderen må selv iverksette en lang prosess hvor bostedsforelderen må stevnes inn for retten. For mange er dette en svært ressurskrevende og vanskelig prosess. Norge har fått kritikk fra Commision on European Family Law for at det ikke finnes reelle sanksjoner ved samværssabotasje.
At samværsforelderen gjennom lov er forpliktet ovenfor bostedsforelderen til innbetaling av økt bidrag på tross av at samværsforelderen blir nektet samvær på usaklig grunnlag i strid med rettsforlik eller dom, kan skape
mistillit overfor rettsapparatet, fordi dette bryter med den allmenne rettsoppfatning.
Regjeringspartiene har tidligere gitt klare signaler om å styrke fedres rettsstilling i forhold til egne barn etter samlivsbrudd, og daværende stortingsrepresentant Solveig Horne stilte et nesten likelydende spørsmål til daværende barne-, likestillings- og inkluderingsministeren Audun Lysbakken i november 2011.

Solveig Horne (FrP)

Svar

Solveig Horne: Det er riktig som stortingsrepresentanten skriver at jeg er opptatt av å sikre begge foreldrene muligheten til å være sammen med barna sine etter samlivsbrudd. Det vil være i barnets interesse at avgjørelser og avtaler mellom foreldrene om kontakten med barnet oppfylles og etterleves. Det er derfor nødvendig med regler med sanksjoner som i størst mulig grad sikrer at rettslige avgjørelser etter barneloven etterleves. Slike regler vil både kunne ha en forebyggende effekt og forhindre ytterligere vanskeliggjøring av samvær.
Det står i barneloven at barnet har rett til samvær med begge foreldrene, selv om foreldrene bor hver for seg. Foreldrene har gjensidig ansvar for at samværsretten blir oppfylt. Dette betyr blant annet at bostedsforelderen har plikt til å oppmuntre og legge til rette for samvær med den andre forelderen. Dersom en av foreldrene vil flytte og det er avtale eller avgjørelse om samvær, skal den som vurderer å flytte varsle den andre senest seks uker før flytting. En avgjørelse om flytting vil kunne få stor betydning for både barnet og den andre av foreldrene, og det vil være behov for å snakke om hvordan flytting vil kunne virke inn på barnets livssituasjon, samværsordningen og hvordan hensynet til barnet kan ivaretas best mulig. Unnlatt varsling vil kunne tillegges vekt ved en senere sak om bosted for barnet.
Ved unnlatt oppfyllelse av fastsatt samvær, kan samværsforelder be domstolen om tvangsfullbyrdelse av samværsavgjørelsen ved tvangsbot. Domstolen skal fastsette tvangsbot med mindre oppfyllelse av samværsretten er «umulig». Tingretten kan fastsette en stående bot som for en viss tid skal gjelde hver gang samværsretten ikke blir respektert. Jeg gjør i denne sammenhengen også oppmerksom på at dersom den som har samværsrett ønsker det, kan han/hun kreve ny avgjørelse av hvem som skal ha foreldreansvaret og hvem barnet skal bo sammen med. I slike tilfeller vil hensynet til hvem av foreldrene som kan sikre best mulig samlet foreldrekontakt være et viktig moment i helhetsvurderingen av hva som er barnets beste og hvor barnet skal bo fast.
Det kan oppfattes som urimelig at en samværsforelder må betale fastsatt barnebidrag uten samværsfradrag når det er bostedsforelderen som vanskeliggjør samværet. Formålet med bidragsregelverket er imidlertid å sikre barnets behov for forsørgelse. Samværsfradraget som gis i barnebidraget skal dekke de utgiftene den bidragspliktige har under samvær og som bidragsmottakeren samtidig sparer. Utgiftene ”følger” barnet, og utgiftene som inngår i samværsfradraget korresponderer med de utgiftene som inngår i barnets underholdskostnad. Dersom det ikke er samvær, er det ikke samværsutgifter, og det gis ikke fradrag i barnebidraget.
Departementet kjenner ikke til statistikk som viser hvor ofte det forekommer at bostedsforeldre blir ilagt tvangsbot når samværsrett ikke blir respektert. I NOU 2008:9 Med barnet i fokus legger imidlertid utvalget til grunn at spørsmålet om tvangsfullbyrdelse av avgjørelse om samvær kun er aktuelt i et fåtall saker.
Det følger av regjeringsplattformen at regjeringen vil likestille foreldrene som omsorgspersoner, med samme rettigheter, men sikre at hensynet til barnets beste alltid veier tyngst i saker om barnefordeling og samvær. Videre fremgår det av regjeringsplattformen at bidrags- og støtteordninger knyttet til omsorg for barn skal gjennomgås for å utvikle et enklere og mer rettferdig regelverk. Dette er viktige problemstillinger og spørsmål jeg er svært opptatt av. Jeg vil prioritere å arbeide bredt med disse spørsmålene framover.
Store konflikter mellom foreldre kan ha alvorlige konsekvenser for barn. Jeg er opptatt av å sikre at foreldre med høyt konfliktnivå får hjelp til å redusere konfliktnivået og bedre samarbeidet om å gi barna best mulig foreldrekontakt. Dette tror jeg også vil bidra til å likestille foreldrene som omsorgspersoner for barna og forebygge samværsboikott. Jeg ønsker å prioritere familieverntjenestenes arbeid med familier hvor konfliktnivået er høyt og barn er involvert. Familieverntjenestenes tilbud om mekling, hjelp til bedre foreldresamarbeid og samtalegrupper, er viktige tilbud til familier med høyt konfliktnivå. Å hjelpe flere foreldre til å komme fram til gode avtaler om barna etter samlivsbrudd og bedre foreldresamarbeidet, er forebyggende og vil hindre at konflikter utvikler seg, med de skadevirkninger det har for barna.