Kjell Ingolf Ropstad (KrF): Den 21. januar tilskrev statsråden Riksadvokaten og ga uttrykk for at det er viktig å redusere antallet henleggelser av saker med kjent gjerningsmann pga. manglende saksbehandlingskapasitet. Etter ass. riksadvokats uttalelser til TV2 8. februar virker det ikke som Riksadvokatembetet vil komme med konkrete tiltak mot denne uønskede praksisen.
Vil statsråden vurdere å be Riksadvokaten frata politiet muligheten til å henlegge saker med denne begrunnelsen dersom det ikke skjer en endring i politiets henleggelsespraksis
Grunngiving
Henleggelse av straffesaker besluttes av påtalemyndigheten; i de fleste tilfeller av påtalemyndigheten i politiet. En henleggelsesbeslutning må knyttes til en av flere konkret angitte henleggelsesbegrunnelser, og én av disse er «henlagt på grunn av manglende saksbehandlingskapasitet».
I følge tall fra statsrådens brev til Riksadvokaten av 21. januar d.å. har antallet kapasitetshenleggelser blitt doblet fra 2007 til 2013 til tross for at det totale antallet anmeldte lovbrudd har gått ned i løpet av samme periode.
Flere av kapasitetshenleggelsene har skjedd i saker med kjent gjerningsperson. I TV2s reportasje av 8. februar d.å. er det referert historien til en 30 år gammel mann fra Oslo som ble utsatt for et identitetstyveri hvor gjerningspersonen tappet penger fra hans konto, tok opp et forbrukslån på 50 000 kroner i mannens navn, bodde to uker på hotell og bestilte elektrovarer for hans regning. Da mannen anmeldte forholdet ble saken henlagt på grunn av manglende saksbehandlingskapasitet. Han gjorde egne undersøkelser og fant ut hvem gjerningspersonen var. Gjerningspersonen tilsto forholdet og de to dro til og med sammen til politistasjonen, men politiet hadde ikke kapasitet til å ta imot tilståelsen. Da mannen på ny innga ny anmeldelse av forholdet ble saken nok en gang henlagt på av manglende saksbehandlingskapasitet.
I debatten har flere stilt spørsmål om denne henleggelseskoden egentlig er nødvendig. Det finnes andre henleggelseskoder for anmeldelser som er «åpenbart grunnløse» eller hvor det «ingen rimelig grunn til å etterforske». Henleggelseskoden «manglende saksbehandlingskapasitet» rammer dermed i utgangspunktet kun de sakene som påtalemyndigheten mener egentlig burde bli etterforsket. VG avslørte 21. juli 2011 en intern prioriteringsliste fra Hordaland politidistrikt hvor det ble angitt at bedragerier og underslag under 100 000 kroner og en rekke andre forhold kunne henlegges på grunn av manglende saksbehandlingskapasitet. Dette til tross for at mange av disse sakene, eksempelvis trygdebedragerier, ofte er oppklart allerede når saken anmeldes av NAV eller skattemyndighetene.
Det er påtalemyndigheten som rår over bruken av de enkelte henleggelseskodene, og som dermed avgjør om politiet fortsatt skal ha mulighet til å henlegge saker på grunn av manglende saksbehandlingskapasitet, eller om avgjørelsen for eksempel burde ligge hos statsadvokaten. Kongen i statsråd er øverste leder av påtalemyndigheten, og har instruksjonsmyndighet over Riksadvokaten.