Dokument nr. 15:441 (2013-2014) Innlevert: 24.02.2014 Sendt: 24.02.2014 Svart på: 28.02.2014 av justis- og beredskapsminister Anders Anundsen
Helga Pedersen (A): Asylmottakene har opplysningsplikt til UDI om beboere som har fått beskyttelse i Norge som reiser tilbake til landet de har flyktet fra.Synes justis- og beredskapsministeren at dette fungerer etter intensjonen?
Anders Anundsen: Jeg må først gjøre oppmerksom på at asylmottakene ikke har en aktiv informasjons- eller rapporteringsplikt overfor UDI mht. hva beboerne foretar seg mens de bor på mottak. Ansatte i kommunale mottak er bundet av forvaltningslovens regler om taushetsplikt, og adgangen til å videreformidle opplysninger om noens personlige forhold uten at det foreligger samtykke er forholdsvis snever. For ansatte ved mottak med privat driftsoperatør gjelder ikke forvaltningsloven direkte; her reguleres taushetsplikten av UDIs Reglement for drift av statlige mottak (driftsreglementet). Driftsreglementet pålegger de mottaksansatte samme taushetsplikt som etter forvaltningsloven §§ 13 – 13 f. Det er imidlertid gjort eksplisitt unntak fra taushetsplikten overfor UDI; de ansatte har adgang til å videreformidle opplysninger, enten på forespørsel eller av eget tiltak. De har likevel ikke en aktiv informasjons- eller rapporteringsplikt overfor UDI. Premissen til spørreren er altså feil. Når det gjelder oppslag i media den siste tiden om at asylsøkere kort tid etter gitt tillatelse reiser på ferie til landet de hevder å ha behov for beskyttelse fra, mener jeg slike reiser er uakseptable. Jeg har derfor tatt skritt for å se om det er nødvendig med endringer i regelverk eller praksis for å sette en stopper for et potensielt misbruk av asylinstituttet. Gitt at UDI har klare holdepunkter for at en utlending har reist tilbake til hjemlandet i strid med forutsetningene for den tillatelsen som er gitt, er regelverket klart. Da kan både oppholdstillatelse og eventuell flyktningstatus kalles tilbake, slik at utlendingen ikke lenger har en rett til å oppholde seg i Norge. Det kompliserer imidlertid saken at vårt Schengen-medlemskap medfører at det ikke foretas systematisk utreisekontroll av alle som reiser ut av landet. Vi kontrollerer heller ikke alle som reiser inn i landet via norske grensestasjoner, med unntak av passeringer på Schengens yttergrenser når den reisende ankommer fra et land utenfor Schengen. Jeg vil likevel vurdere om det er grunnlag for å stramme inn på dagens praksis, og/eller om det er mer hensiktsmessig med regelverksendringer.