Skriftleg spørsmål fra Anders Tyvand (KrF) til kunnskapsministeren

Dokument nr. 15:455 (2013-2014)
Innlevert: 26.02.2014
Sendt: 26.02.2014
Svart på: 07.03.2014 av kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen

Anders Tyvand (KrF)

Spørsmål

Anders Tyvand (KrF): Hva vil statsråden gjøre for å sikre økt rekruttering av forskere og vitenskapelig ansatte ved norske universiteter og høgskoler?

Grunngiving

Snittalderen på det vitenskapelige personalet ved universiteter og høyskoler i Norge er foruroligende høy. Mer enn 3.400 forskere og forelesere er 60 år eller mer. Det betyr at 1 av 3 må erstattes innen ti år.
Dette skjer samtidig med at studentkullene blir større, samfunnet får økt behov for etter- og videreutdanning og et utvidet samarbeid med næringslivet og økt forskningsvolum. Alt dette er nødvendig for å sikre fremtidig verdiskaping og velferd.
Forskerforbundet har i lengre tid etterlyst en helhetlig rekrutteringsplan. Forbundet peker på at faktorer som lite konkurransedyktige lønnsvilkår og svært utstrakt bruk av midlertidige stillinger gjør en karriere innen akademia lite attraktivt for dagens ungdom. Det er derfor et stort behov for tiltak som tar sikte på å rekruttere de beste kandidatene til gode forskerkarrierer.

Torbjørn Røe Isaksen (H)

Svar

Torbjørn Røe Isaksen: Jeg viser til spørsmål til skriftlig besvarelse fra stortingsrepresentant Anders Tyvand om hva jeg vil gjøre for å sikre økt rekruttering av vitenskapelig personale ved våre universiteter og høyskoler.
I 2013 var det ved universiteter og høyskoler i underkant av 2000 årsverk ansatt i aldersintervallet 60 til 70 år i kombinerte undervisnings- og forskerstillinger hvor det kreves doktorgrad. I tillegg var det i samme aldersintervall i underkant av 1300 årsverk i stillinger hvor det kreves mastergrad. I gjennomsnitt vil det dermed være rundt 200 med doktorgrad og 130 med mastergrad som pensjoneres årlig de neste ti årene.
I 2013 ble det avlagt 1523 doktorgrader i Norge, en økning fra 2012 hvor det ble avlagt 1461. Dette er en dobling i løpet av en ti-årsperiode, mens økningen i antall stillinger ved universiteter og høyskoler hvor det kreves doktorgrad er økt med under 40 prosent i samme periode. På master/høyere nivå ble det i 2013 avlagt over 12000 grader.
I statsbudsjettet for 2014 er det lagt inn en økning både i stipendiatstillinger og studieplasser. Vi kan dermed forvente en ytterligere økning i avlagte grader både på master- og doktorgradsnivå i årene framover.
Om en ser arbeidsmarkedet for vitenskapelig personale i en ren nasjonal kontekst tilsier disse tallene at vi både vil være i stand til å erstatte de som pensjoneres, og også ta høyde for en moderat volumvekst i undervisnings- og forskningsomfang. Universiteter og høyskoler har for eksempel tradisjonelt rekruttert rundt 40 prosent av de som avlegger doktorgrad, men med stor variasjon mellom fagområdene.
Selv om makrotallene kan tyde på små utfordringer, kan situasjonen være annerledes for enkelte fagområder. Et område hvor vi kan få utfordringer er innenfor realfag og teknologi. Vi har ikke nok elever i skolen som brenner for realfag. Dette går selvsagt ut over nasjonal rekruttering til realfagsstudier. I tillegg finner mange av de som har gjennomført slike studier på masternivå det mer attraktivt med en karriere utenfor akademia. Heldigvis opererer vi ikke i et nasjonalt, men i et internasjonalt arbeidsmarked når det gjelder forskere. Derfor har vi rekruttert mange utlendinger inn i norske forskerstillinger på realfagsområdet, bl.a. har rundt 45 prosent av alle postdoktorene utenlandske bakgrunn. Norsk akademia er altså attraktivt for denne gruppen. Postdoktorstillingen er en viktig rekrutteringsstilling for universitetene.
Jeg vil bidra til bedrede rammebetingelser innenfor naturvitenskap og teknologi ved våre høyere utdanningsinstitusjoner slik at de kan være attraktive i et internasjonalt arbeidsmarked. Jeg vil også arbeide for å styrke realfagenes plass i skolen bl.a. gjennom kompetanseutviklingen av lærerne. På den måten håper jeg av vi på sikt også kan styrke den nasjonale rekrutteringen av vitenskapelig personale innenfor realfag og teknologi.
I sin begrunnelse for spørsmålet viser representanten Tyvand at bl.a. bruk av midlertidighet og lønnsvilkår kan redusere attraktiviteten til akademia. Når det gjelder midlertidighet jobber departementet sammen med institusjonene for å redusere den, og den er på vei ned. Fra 2012 til 2013 gikk midlertidigheten betydelig ned ved universitetene, selv om den økte litt ved høyskolene. I universitets- og høyskolesektoren vil det av naturlige årsaker være en viss grad av midlertidighet, men jeg vil bidra til å fjerne midlertidighet som er unødvendig og som ikke kan begrunnes. Men når det gjelder lønn vet representanten Tyvand at dette er en sak for partene i arbeidslivet og som jeg verken vil eller kan blande meg inn i.
Det er altså mange forhold som påvirker rekrutteringen til universiteter og høyskoler. Noen av disse, som realfagsrekruttering, bevilgninger til rekrutteringsstillinger og midlertidighet kan Regjeringen og Kunnskapsdepartementet arbeide med. Med den delegasjon av myndighet som er gitt universiteter og høyskoler vil det imidlertid være mange av rammebetingelsene for vitenskapelige ansatte som institusjonene selv bestemmer over. Og videre vil det være forhold som påvirker rekrutteringen til akademia som verken departementet eller akademia selv er herre over. Et eksempel på dette er nasjonal og internasjonal konjunktur og arbeidsmarked.
Regjeringen har en offensiv politikk for å øke FoU-innsatsen i samfunnet, herunder basisbevilgninger og stipendiatstillinger til universitets- og høyskolesektoren. Dette gjenspeiles i budsjettøkningene til disse formålene i 2014-budsjettet. Dette er de viktigste tiltakene regjeringen kan bidra med for å bedre rekrutteringen.