Grunngiving

I avisen Drammens Tidende den 4. april i år kan vi lese at stortingsrepresentant for Fremskrittspartiet, Morten Wold kritiserer politiets lokale ordenssjef Dag Ebbestad, for å delta i den offentlige debatten om et tiggerforbud. Ifølge avisen mener Frp representanten at politiet skal være varsomme med å flagge politiske meninger.
Wold er sitert på følgende måte: "Ebbestad har sikkert rett i det han sier, men det er ikke politiets, Ebbestads, eller hans kollegers rolle å komme med slike politiske utspill, for å påvirke politiske beslutninger". Videre sier Wold at han mener politiet "finner det de leter etter" som en kommentar til at den lokale ordenssjefen sier at "han ikke har sett noen bakmenn i Drammen".
Mitt spørsmål handler ikke om regjeringens syn på tigging. Det er kjent gjennom lovforslaget som nå er på høring. Det jeg imidlertid ber statsråden avklare er forholdet mellom ytringsfrihet og lojalitetsplikt.
Ytringsfriheten er rettslig beskyttet i menneskerettighetskonvensjonen og av Grunnlovens § 100. Det er noen begrensninger i ytringsfriheten som er lovregulert, men ansattes deltagelse både med fakta og meninger i en sak i det offentlige rom, er ikke nevnt.
Mange ansatte kvier seg for å delta i offentlig debatt, blant annet på grunn av slike reaksjoner som det vi har sett fra stortingsrepresentant Wold. Konsekvensen kan bli mindre kunnskap og mindre åpenhet. Derfor går denne saken langt utenfor den konkrete saken i Drammen. Innerst inne omhandler den personers rett til å fritt utale sine meninger og delta med sin kunnskap, også når de går på tvers av både arbeidsgivers og et politisk flertalls syn.
Sivilombudsmannen har uttalt seg om forholdet mellom ytringsfrihet og lojalitetsplikt og kort oppsummert er tolkningen at det bare er ytringer som på en illojal måte skader arbeidsgivers interesser, som rammes av lojalitetsplikten.