Jørund Rytman (FrP): Som kjent er det mange u-land som sliter med å tiltrekke seg investeringer på grunn av høy politisk og økonomisk risiko. Bilaterale investeringsavtaler utgjør et sikkerhetsnett for internasjonale selskaper, også norske, til å investere i slike markeder.
Vil statsråden legge til rette for at Norge kan inngå flere BIT-avtaler, og hva konkret vil statsråden gjøre?
Grunngiving
Flere ulike forskningsrapporter viser til en positiv sammenheng mellom BITs og utenlandske direkteinvesteringer i u-land, til at BITs kan fungere som erstatning for svake institusjoner i u-landene, og at slike avtaler kan øke sannsynligheten for inngåelse av en fremtidig frihandelsavtale som bidrar til økonomisk vekst.
Mens Norge bare har 16 slike investeringsbeskyttelsesavtaler, så har våre naboland opp til det tidobbelte. Det norske regelverket for BITs er utdatert og gir norsk næringsliv dårligere beskyttelse enn hva som er tilfellet i mange av våre naboland. EU er i ferd med å fremforhandle BITs med India og Kina, mens norske frihandelsforhandlinger med Kina ligger på is.
Norske selskaper i utlandet har ord på seg for å ha høy standarder knyttet til helse, miljø- og sikkerhet. Strengere vilkår for BITs, sågar krav om at disse sies opp vil dermed kunne medføre at investeringer i u-landene tas over av land og selskaper med langt lavere standarder. De fattige i u-landene blir taperne.