Skriftleg spørsmål fra Torgeir Knag Fylkesnes (SV) til kunnskapsministeren

Dokument nr. 15:750 (2013-2014)
Innlevert: 07.05.2014
Sendt: 07.05.2014
Svart på: 14.05.2014 av kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen

Torgeir Knag Fylkesnes (SV)

Spørsmål

Torgeir Knag Fylkesnes (SV): Vil statsråden åpne for ny lokaliseringsdebatt om hvor Nasjonalt senter for kunst og kultur i utdanningen skal ligge?

Grunngiving

I 2007 ble Nasjonalt Senter for Kunst og Kultur i Opplæringen etablert i Bodø etter nasjonal konkurranse. Beslutningen var kontroversiell, slik alle lokaliseringsstrider er, men den har vist seg å fungere godt. Senteret har opparbeidet seg en viktig kompetanse i skjæringspunket utdanning, kunst og kultur, og som har utviklet en modell for kunstfag i skolen - Nordlandsmodellen - som er forbilledlig for resten av landets fylker. Denne modellen består av aktiv samhandling mellom barnehagebarn, elever, lærere og kunstnere/kulturinstitusjoner, og har gode resultater. I et slikt perspektiv er det svært merkelig at ekspertgruppen nedsatt av kunnskapsdepartementet som skulle se på kunst og kultur i utdanning i bredt perspektiv velger å benytte anledningen for omkamp om lokalisering. Den naturlige utviklingen av satsingen ville jo være å bygge videre på de positive erfaringene med senteret, og eventuelt styrke den kommune-orienterte modellen ved å legge sekretariatet for Den kulturelle skolesekken også til Bodø. Istedenfor legges det opp til en sentralstyrt modell hvor lokalisering virker å være en drivkraft.

Torbjørn Røe Isaksen (H)

Svar

Torbjørn Røe Isaksen: Velfungerende nasjonale sentre handler om tilknytning til universitets- og høyskolesektoren, kvalitet og kompetanse i alle ledd og på alle nivå. De nasjonale sentrene som ligger under mitt ansvarsområde, skal være ressursmiljøer, de skal bidra til gjennomføring av nasjonal politikk, spre kunnskap og være tilgjengelige for sektoren.
Når det gjelder kunst og kultur for barn og unge, er det mange tilbud og aktører, og det er behov for et koordinerende ledd – og ikke minst et reelt samarbeid mellom aktører i kultursektoren og utdanningssektoren. De tilbudene som gis, for eksempel med Den kulturelle skolesekken, skal bidra til opplevelser, kvalitet og kompetanse i barnehagene og skolene.
Utdanningsdirektoratet spurte Skole-Norge i 2012 om kjennskap til de nasjonale sentrene og brukertilfredshet. Ingen av de 106 spurte kommunale skoleeierne svarte at de hadde hatt kontakt med Nasjonalt senter for kunst og kultur i Bodø. Da hadde senteret virket i 5 år. Universitetet i Nordland har lagt ned faglærerutdanningene i musikk, dans og drama som skulle være den faglige ryggraden i senteret. Ekspertgruppen peker på at den faglige forankringen er svekket, og når jeg får tilbakemeldinger om at senteret ikke når ut i Skole-Norge, må jeg stille spørsmålet: gjør senteret en god nok jobb til å forvalte og utvikle feltet kunst og kultur som er en del av skolens samfunnsmandat?
Samtidig peker ekspertgruppen på at Nasjonalt senter for kunst og kultur i opplæringen har startet opp Bodø-piloten som de beskriver som et godt eksempel på lokal grunnmur og samarbeid mellom aktører fra både utdannings- og kultursektoren. Jeg regner med at det er dette prosjektet representanten fra Troms viser til i sitt spørsmål. Dette lokale og regionale prosjektet har absolutt livets rett, på samme måte som vellykkede samarbeidsstrukturer også finnes i flere andre store byer og kommuner i Norge.
Departementet har nylig mottatt rapporten fra ekspertgruppen, og nå trenger vi noe tid til å vurdere forslagene. Men ekspertgruppen har levert en godt begrunnet utredning, og jeg er glad for å ha mottatt rådene deres. Det er behov for å se på hvordan vi kan få til et reelt samarbeid mellom kulturskolene og Den kulturelle skolesekken og koordinering på alle nivå. Det støtter både Kulturutredningen og forskningen om Den kulturelle skolesekken. Vi har et tett samarbeid med Kulturdepartementet om hvordan vi skal følge opp anbefalingene, og vi er selvsagt lydhøre for hvordan vi kan sikre kvalitet og godt samarbeid på best mulig måte.