Karin Andersen (SV): Advokat Ieva Z. Rise sier til Dagbladet at utenlandske kvinner ofte ikke får den hjelpen de trenger i volds- og samværsaker og at både politi og krisesenter kan svikte. Utenlandske kvinner er særlig sårbare når mannen er norsk og er porten inn i samfunnet. Saken om drapet på Anna Medvededa viser dette.
Er det aktuelt for justisministeren å opprette en havarikommisjon for partnerdrap, og hvordan vil han sikre at disse kvinnene får beskyttelse?
Grunngiving
Sett i lys av saker der utenlandske kvinner er drept av norsk partner og der deres henvendelser til politi og krisesenter ikke har resultert i at de er blitt beskyttet, har advokat Haaheim kommet med synspunkter om behovet for å etablere en havarikommisjon for partnerdrap, og han ber om at det blir en granskning av Anna Medvedevas gjentatte forsøk på å få hjelp.
Advokat Ieva Z. Rise sier til Dagbladet at utenlandske kvinner ofte ikke får den hjelpen de trenger. Hun har hatt en rekke utenlandske kvinner som klienter i samværsaker og voldssaker.
- Det er flere som ikke får den hjelpen de har krav på, sier Rise. Hun forteller at hennes erfaring er at utenlandske kvinner ikke får den samme hjelpen som norske.
- Forskjellen mellom norske og utenlandske kvinner er at de som ofte har lite nettverk i Norge. Kanskje de kan lite norsk og at de har en svak tilknytning til arbeidsmarkedet. I tillegg er det mye fordommer mot disse kvinnene. Derfor er de avhengige av det offentliges hjelp når de ønsker å komme ut av voldelige relasjoner.
Utenlandske kvinner er svært sårbare da de kan lite om norske lover og det norske samfunnet. Den voldelige mannen er ofte den som er kvinnens veileder i det norske samfunnet. I situasjoner hvor kvinnen og den voldelige mannen har barn sammen, er det mannen som oftest har makten i forholdet.
- Dette fordi ifølge barnevernsloven så skal begge foreldrene ha rett på samvær. De utenlandske kvinnene får ofte beskjed om at hun vil miste omsorgen og at hun risikerer å bli sendt ut av landet hvis hun nekter samvær.
Dermed føler kvinnene seg presset til å gjennomføre samvær, selv om de frykter mannen. Dersom saken kommer opp for retten, så er både sakkyndige og dommeren norske. De har mindre kunnskap om kulturen kvinnen kommer fra og ofte er et problem at hjelpappartet ikke forstår kvinnene.
Det offentlige har et stort ansvar her. I utgangspunktet har man laget et system og et lovverk som skal beskytte disse kvinnene, men i virkeligheten fungerer ikke systemet og det gir ikke tilstrekkelig beskyttelse for kvinnene. Hjelpeapparatet og politiet burde hatt lavere terskel for å hjelpe disse kvinnene.- En kan stille spørsmål om hvor mye vold og undertrykking av utenlandske kvinner Norge ønsker å tolerere.