Skriftleg spørsmål fra Eva Kristin Hansen (A) til klima- og miljøministeren

Dokument nr. 15:787 (2013-2014)
Innlevert: 13.05.2014
Sendt: 14.05.2014
Svart på: 22.05.2014 av klima- og miljøminister Tine Sundtoft

Eva Kristin Hansen (A)

Spørsmål

Eva Kristin Hansen (A): Vil regjeringen slutte seg til Arbeiderpartiets forslag om å overoppfylle Kyotoavtalens fase 2 med 10 prosent?

Grunngiving

Helgen 9.-11. mai hadde Høyre landsmøte. Etter statsminister Erna Solbergs landsmøtetale, landsmøtets vedtak og klima- og miljøministerens opptreden i NRKs Politisk kvarter mandag 12. mai, har det oppstått betydelig usikkerhet rundt hva partiet Høyre mener om sentrale klimapolitiske forhold.

Tine Sundtoft (H)

Svar

Tine Sundtoft: Regjeringen vektlegger behovet for en styrket global innsats i de internasjonale klimaforhandlingene, og gjennom internasjonale initiativ utenfor FNs klimakonvensjon.
Det er bare et fåtall land som har tatt på seg tallfestede utslippsforpliktelser under Kyotoprotokollens andre forpliktelsesperiode. Norges forpliktelse under Kyotoprotokollen for 2013-2020 er i tråd med målsettingen om 30 pst. reduksjon i 2020 sammenlignet med 1990-utslippene. Samtidig som andre forpliktelsesperiode under Kyotoprotokollen ble vedtatt ble det avtalt at landene med tallfestede utslippsforpliktelser skulle vurdere opptrapping av forpliktelsene under Kyotoprotokollen senest i 2014. Vi kjenner ikke til at andre land vil gå ut nå med ambisjoner om å øke sine folkerettslige forpliktelser under Kyotoprotokollen for perioden 2013-2020.
Samtidig står det norske målet om å øke til 40 pst. under gitte betingelser fast. Betingelsene er knyttet til hvorvidt det kan bidra til enighet om en ambisiøs global klimaavtale der de store utslippslandene påtar seg konkrete utslippsforpliktelser i tråd med togradersmålet. Betingelsene for å øke den norske utslippsforpliktelsen til 40 pst. er ikke tilstede i dag. Norge vil benytte ministermøtene i juni til å rette oppmerksomheten mot en styrket global innsats og oppfordre andre land til også å gjøre mer. Regjeringen vil vurdere om betingelsene for å øke den norske utslippsforpliktelsen kan bli oppfylt ved at det nå framforhandles en ny klimaavtale, som skal vedtas i Paris i 2015.
Regjeringen prioriterer det internasjonale klimaarbeidet høyt. En rekke globale og regionale initiativ for å redusere klimagassutslipp er iverksatt. Slike initiativer vil kunne være viktige for å få framdrift i arbeidet med den nye klimaavtalen. Norge deltar i mange av disse initiativene og regjeringen vil videreføre og styrke dette arbeidet. Hovedinnsatsområder i det internasjonale klimaarbeidet er den internasjonale klima- og skogsatsingen, innrettingen av internasjonal klimafinansiering i den nye klimaavtalen, utvikling av internasjonale kvotemarkeder, utfasing av subsidier til fossile brensler, kortlevde klimadrivere, og ren energi i utviklingsland. I tillegg kommer innsats innen tilpasning til klimaendringer i utviklingsland. Disse tiltakene retter seg inn mot tema som er sentrale i de internasjonale klimaforhandlingene, selv om de isolert sett ikke handler om å overoppfylle forpliktelsene i Kyotoprotokollens andre periode. Like fullt bidrar vår innsats på disse feltene til å kutte klimagassutslipp globalt og til å få på plass en klimaavtale i 2015. Jeg har registrert Arbeiderpartiets forslag om å kjøpe klimakvoter for å gå utover forpliktelsene i Kyotoprotokollens andre periode. Dette enkeltforslaget har et ensidig fokus på kvotekjøp og vektlegger i liten grad bredden i Norges internasjonale klimainnsats. Klimakvoter er et viktig virkemiddel for å redusere klimagassutslipp. Et mål må være å sikre internasjonal kvotehandel i et robust system med et ambisiøst utslippstak. Jeg vil understreke at Regjeringen har valgt en bred tilnærming til klimaarbeidet internasjonalt.
Regjeringen fører en ambisiøs nasjonal klimapolitikk med en langsiktig omstilling til et lavutslippssamfunn innen 2050. Da jeg ble klima- og miljøminister, bestilte jeg en rapport for å gjøre opp status i arbeidet med å kutte klimagassutslipp. På mange måter var dette et regnskap etter åtte år med rødgrønn styring av klimapolitikken. Rapporten viste at vi har et gap på 8 mill. tonn CO2-ekvivalenter for å nå målene som klimaforliket setter for 2020. Siden perspektivmeldingen fra 2013 som var sist gang det ble lagt fram utslippsframskrivninger, har utslippsanslagene for 2020 økt og dermed gapet blitt større, blant annet på grunn av skrinleggingen av fullskala karbonfangst- og lagring på Mongstad.
I arbeidet med å kutte klimagassutslipp fremover vil det være behov for styrket teknologiutvikling, en mer klimavennlig samfunnsplanlegging og en langsiktig omstilling i alle sektorer. Dette er en viktig grunn til at regjeringen har valgt å styrke klimaforliket bl.a. gjennom en styrking av fondet for klima, fornybar energi og energiomlegging. Regjeringen har bevilget 100 mill. til et felleseuropeisk prosjekt for forskning på karbonfangst ved NTNU. Regjeringen skal fase ut oljefyrene i statlige bygg raskere enn en planlagt, og i tillegg jobbe for å forby oljefyr innen 2020. Denne forsterkede klimasatsingen går langt utover tiltak som Arbeiderpartiet tidligere har foreslått. Jeg vil derfor avslutningsvis understreke at diskusjonen om en eventuell overoppfyllelse av våre internasjonale forpliktelser ikke må komme til erstatning for innsats for å sikre den langsiktige omstillingen her hjemme.