Skriftleg spørsmål fra Irene Johansen (A) til finansministeren

Dokument nr. 15:791 (2013-2014)
Innlevert: 14.05.2014
Sendt: 14.05.2014
Svart på: 20.05.2014 av finansminister Siv Jensen

Irene Johansen (A)

Spørsmål

Irene Johansen (A): Regjeringen har besluttet å overføre ansvaret for særavgiftene og innførselsmerverdiavgiften fra tollvesenet til skatteetaten. Denne beslutningen ble gjort kjent i media og for de ansatte og berørte etater 4.3.14. Vi er gjort kjent med at tillitsvalgte har begjært innsyn i saksdokumenter og forarbeidet som departementet har gjort i saken, men at begjæringene er avvist. Vi er også gjort kjent med at Toll- og avgiftsdirektoratet og fagforbund heller ikke er hørt før regjeringen gjorde sitt vedtak.
Kan finansministeren redegjøre for beslutningsgrunnlaget som ligger til grunn for beslutningen og hvordan ansatte, berørte etater og næringslivet er involvert før beslutningen ble tatt?

Grunngiving

Regjeringen har besluttet at store deler av tollvesenets oppgaver skal flyttes til skatteetaten, angivelig for å effektivisere og forenkle offentlig sektor gjennom en omorganisering av Toll- og avgiftsetaten og Skatteetaten. «Målet er en mer effektiv og bedre skatte- og avgiftsforvaltning. Skatteetaten får et helhetlig ansvar for skatter og avgifter, mens den nye tolletaten skal styrkes og rendyrkes til å drive grensekontroll og vareførselsadministrasjon.» I følge Norsk Tollerforbund er beslutningen tatt uten forutgående prosess eller medvirkning. Denne beslutningen ble gjort kjent for de ansatte og de berørte etatene den 4. mars i år, samtidig med at beslutningen ble gjort kjent i media. Tillitsvalgte har begjært innsyn i saksdokumenter og det forarbeidet som departementet har gjort i saken, samt begjæring om utvidet begrunnelse etter avslag. Begjæringene er avvist av departementet. Vi er gjort kjent med at Toll- og avgiftsdirektoratet heller ikke er hørt før regjeringen gjorde sitt vedtak. Bakgrunnen for regjeringens beslutning om overføring av oppgaver synes derfor ikke kjent utenfor regjeringen og departementet selv. Det vil derfor være interessant å få informasjon om bakgrunnen for beslutningen og hvordan ansatte og berørte etater har vært involvert forut for beslutningen.
Verdensbanken har nylig kåret det norske tollvesenet til verdens beste tollvesen. Dette ble kunngjort i Dagens Næringsliv 4. april i år. Fra å være på sjetteplass i 2010, har etaten i år rykket opp til å bli best av i alt 160 land. Det er på områdene prosedyrer, logistikk og tollklarering at etaten er best i test. Det er næringslivet selv som har gjort denne vurdering av de ulike lands tollvesen. Ukeavisen ledelse hadde et oppslag 25. april i år, hvor administrerende direktør i NHO Logistikk og Transport uttrykker undring over hvorfor regjeringen vil gjennomføre de vedtatte endringene, og hvorfor regjeringen vil endre verdens beste tollvesen. Det er derfor også nærliggende å få informasjon om næringslivet er hørt før regjeringen har bestemt seg.

Siv Jensen (FrP)

Svar

Siv Jensen: Vi har en god skatte- og avgiftsforvaltning i Norge. Vi har relativt få og oversiktlige skattetyper, vi har utstrakt bruk av elektronisk innlevering og gode registerdata. Det er likevel rom for forbedring og effektivisering. Regjeringen har i Sundvolden-erklæringen målsetninger om effektivisering av offentlig sektor og mest mulig effektiv bruk av fellesskapets ressurser. Effektivisering handler ikke om at ansatte skal løpe raskere, men at vi skal jobbe smartere. Økt produktivitet i offentlig sektor og dermed reduserte utgifter vil kunne slå ut i en bedre balanse mellom inntekter og utgifter i offentlig sektor. Regjeringen ønsker derfor å fornye, forbedre og effektivisere skatte- og avgiftsforvaltningen, samtidig som skattyters rettssikkerhet skal ivaretas på en bedre måte.
Jeg ønsker å rendyrke etatene til å utføre sine kjerneoppgaver. Tolletaten skal bli en spesialisert etat med ansvar for grensekontroll og administrasjon av vareførselen, mens Skatteetaten skal få et helhetlig ansvar for skatter og avgifter. Vi rendyrker fagområdene og samler kompetansen i sterke enheter. En bedre samordning av skatte- og avgiftsadministrasjonen vil kunne begrense kostnader, frigjøre ressurser, gi stordriftsfordeler og begrense kostnader ved nye IT-løsninger. Det vil også kunne gi bedre arbeidsprosesser og enklere saksbehandling. Viktige politikkområder som skatt og avgift, grensekontroll og kampen mot svart økonomi vil bli styrket. Resultatet skal bli en bedre grensekontroll og en mer helhetlig og samordnet skatte- og avgiftsforvaltning.
Regjeringen har varslet flere tiltak for en mer helhetlig og effektiv skatte- og avgifts-forvaltning og sterkere grensekontroll. Regjeringen har besluttet at det skal settes i gang et arbeid med sikte på rask overføring av forvaltningen av særavgiftene og merverdiavgift ved innførsel fra Toll- og avgiftsetaten til Skatteetaten. Samtidig skal Statens innkrevingssentral innlemmes i Skatteetaten. Toll- og avgiftsetaten skal videre utrede mulige tiltak for å styrke grensekontrollen.
Gjennom den ordinære styringsdialogen har Finansdepartementet inngående kjennskap til underliggende etater. Ledelsen i Skattedirektoratet og Toll- og avgiftsdirektoratet har vært informert om regjeringens planer og det har vært dialog mellom Finansdepartementet og etatsledelsene før regjeringen fattet sin beslutning. Jeg mener at regjeringen har hatt et godt grunnlag for å fatte sin beslutning i disse sakene.
Når det gjelder involvering av ansatte viser jeg til at tjenestemannsorganisasjonenes rett til medbestemmelse er forankret i Hovedavtalen i staten. Samtidig er det faktisk slik at politiske beslutninger ikke er underlagt medbestemmelse, jf. blant annet Hovedavtalen § 1 nr. 2 og § 2 nr. 3. Ansattes organisasjoner i Toll- og avgiftsetaten har vært informert i møter med politisk ledelse i Finansdepartementet. Ansattes organisasjoner i Skatteetaten er orientert av skattedirektøren. Finansdepartementet har nylig inngått en omstillingsavtale med tjenestemannsorganisasjonene i Skatteetaten, Toll- og avgiftsetaten og Statens innkrevingssentral. Avtalens formål er å sikre de ansattes medbestemmelsesrett og rettigheter i henhold til lov, kollektive og individuelle avtaler og sentrale personalpolitiske retningslinjer for omstillingsarbeidet i statlig sektor.
Til sist vil jeg presisere at regjeringen legger til grunn at endringene ikke skal føre til et dårligere tilbud for næringslivet og skattytere. Tvert i mot mener jeg tiltakene regjeringen har varslet, samlet sett vil føre til et bedre tjenestetilbud. Både næringslivet og skattyterne vil kunne oppleve større samordning og en mer helhetlig behandling av skatte- og avgiftssaker.
Jeg er svært tilfreds med at Verdensbankens undersøkelse viser at Norge er det landet i verden der næringslivet er mest tilfreds med vareførsel og logistikk på grensen. Samtidig må vi huske på at også andre lands tollmyndigheter vil videreutvikle seg i årene som kommer. Da kan vi ikke i Norge la være å gjøre tiltak vi mener er fornuftige, med det argument at vi er på topp i dag. Mitt mål er at næringslivet også i fremtiden skal oppfatte norsk tollforvaltning som en av verdens beste. Jeg mener at en god og velfungerende etat, slik vi har i Norge i dag, er et godt utgangspunkt for å videreutvikle etaten slik at ambisjonsnivået kan ligge like høyt i fremtiden.
Skatteetaten, Toll- og avgiftsetaten og Statens innkrevingssentral har fått i oppdrag å utrede hvordan endringene kan gjennomføres på en best mulig måte.
Arbeidet med en bedre skatte- og avgiftsforvaltning er omtalt i samleproposisjonen som ble lagt fram samtidig med meldingen om revidert nasjonalbudsjett. Departementet vil komme tilbake til arbeidet i statsbudsjettet for neste år.