Grunngiving

Som statsråden kjenner til ble kontoret for voldsoffererstatning ble satt i drift 1. september 2003 og fra 1. januar 2006 ble også Rådgivningskontorene for kriminalitetsofre inkludert i organisasjonen.
Jeg er gjort kjent med at antallet voldsoffererstatningssøknader økte med om lag 25 % fra 2004 til 2009. Til tross for dette, ble de saksbehandlingsressurser som skulle håndtere erstatningsarbeidet, stående nærmest uendret. Dette førte til lang saksbehandlingstid, og langt fra god nok service til voldsofrene.
Det har i ettertid blitt utført en evaluering (FINNUT på oppdrag fra dept.) av virksomheten til Kontoret for voldsoffererstatning. Rapporten var klar i sin konklusjon om at det var et betydelig misforhold mellom de oppgavene som Kontoret for voldsoffererstatning skulle håndtere, og de driftsressurser som ble stilt til rådighet for å utføre arbeidet - uten at det førte til en bedre samsvar mellom økonomi og arbeidsmengde.
Ledelsen ved Kontoret for voldsoffererstatning, har i denne sammenheng argumentert sterkt for en økning av driftsbudsjettet. En konsekvens av dette var at saksbehandlingstiden ble svært utilfredsstillende overfor det publikum de skulle betjene.
Jeg er videre blitt gjort kjent med at på bakgrunn av 22.juli, ble voldsoffererstatningens driftsmidler doblet fra og med 2012. Tiltaket hadde flere siktemål, hvor rask og effektiv behandling av erstatningssøknader etter 22. juli-terroren var det primære.
Samtidig ble det også satt en målsetting om å redusere saksrestanser som hadde bygget seg opp over år, og som på det meste var på nesten 4000 saker.
Jeg er blitt kjent med at det meste av arbeidet i forbindelse med 22.juli-terroren nå er ferdig og at man har også har klart å få ned restanselisten for øvrige voldsofre.
Så er jeg videre blitt gjort kjent med at det fra departementas side er gitt beskjed om at de ekstraordinære driftsmidlene som ble bevilget av Stortinget skal fases ut i perioden 2015 - 2016 – slik at man også driftsmessig er satt tilbake til ”normal” driftssituasjon fra og med 2017.
Det betyr etter alt å dømme at kontoret settes tilbake til det drifts-/bemanningsnivå som forelå i 2010/2011 og som var av en slik beskaffenhet at kontorets drift var nær et sammenbrudd, jf. det som beskrives ovenfor.
Ser vi isolert sett på de føringer som departementet har lagt til grunn, vil de driftsressurser kontoret vil ha til rådighet til voldsoffererstatningsarbeidet, bli redusert med 69 % fra 2014 til 2016.
Tatt i betraktning at antallet voldsoffererstatningssaker har økt med 38 % i tiden etter 2011, så er det åpenbart at en slik driftssituasjon vil:

- a) føre til at de saksrestansene som nå har blitt ”tatt ned” vil bygges opp igjen, i løpet av et års tid
- b) at saksbehandlingstiden vil øke dramatisk, og det generelle servicenivået overfor erstatningssøkerne raskt vil falle tilbake til ”det gamle.”

Det er en situasjon som ingen er tjent - aller minst det publikum som er avhengig av trygg og god behandling i saker som i utgangspunktet er meget sårbart.
Jeg håper Statsråden har dette perspektivet med seg i sin vurdering.