Skriftleg spørsmål fra Freddy de Ruiter (A) til barne-, likestillings- og inkluderingsministeren

Dokument nr. 15:826 (2013-2014)
Innlevert: 20.05.2014
Sendt: 21.05.2014
Svart på: 27.05.2014 av barne-, likestillings- og inkluderingsminister Solveig Horne

Freddy de Ruiter (A)

Spørsmål

Freddy de Ruiter (A): NRK brennpunkt har våren 2014 pekt på omfattende svakheter med barnevernets vurderinger og rettsikkerheten til familier som blir fratatt sine barn. Psykologers dobbeltroller, psykologirapporter skrevet på grunnlag av minimal observasjon og få muligheter for de berørte familier til å få sakkyndig psykolog bistand til å legge fram sin sak m.m. preger mange av sakene.
På hvilken måte kan statsråden bidra til at det blir foretatt nye vurderinger i disse sakene og sørge for at svakheter med systemet utbedres?

Grunngiving

Dette er kompliserte og kontroversielle saker. Det er dessverre grunn til å tro at forekomsten av "justismord" av barnevern og i rettsapparatet overfor barn og foreldre i barnevernssaker kan være omfattende.

Solveig Horne (FrP)

Svar

Solveig Horne: Jeg har tatt en rekke grep som skal føre til at svakheter med systemet utbedres. Når det gjelder psykologers eventuelle dobbeltroller og bindinger til parter som kan ha interesse i saken, har departementet i brev til alle landets kommuner varslet om at departementet vil utarbeide retningslinjer om bruk av egenerklæring. Det innebærer at sakkyndige vil bli bedt om å levere en skriftlig egenerklæring før vedkommende kan få et oppdrag som sakkyndig. I egenerklæringen skal det opplyses om forhold som kan ha betydning for vurderingen av om den sakkyndige er inhabil. Egenerklæringen skal følge den sakkyndige rapporten i alle ledd i barnevernssaken.
Sentralenheten for fylkesnemndene er bedt om å utarbeide rutiner for vurdering av fagkyndige medlemmers habilitet, samt å kontakte Domstolsadministrasjonen for å få en felles vurdering av om det er hensiktsmessig å samordne rutiner mellom fylkesnemndene og domstolene.
Barnesakkyndig kommisjon (BSK) skal gjennomgå innsendte sakkyndige rapporter i barnevernssaker avgitt til barneverntjeneste, fylkesnemnd eller domstol. Også rapporter avgitt av sakkyndige engasjert av private parter skal gjennomgås. Kommisjonen vurderer rapportene etter Veiledende retningslinjer for sakkyndig arbeid i barnevernssaker for barneverntjenesten, fylkesnemnda og domstolen. Denne er lagt ut på BLDs hjemmesider (fotnote). Veilederen beskriver blant annet hva den sakkyndige rapporten forventes å omfatte. Den må være av en slik karakter at rettssikkerhet, faglighet, etiske betraktninger og kritisk anvendelse av metoder er ivaretatt. Det forventes med andre ord at den sakkyndige beskriver og begrunner metodebruk, som for eksempel bruk av observasjon.
Som nevnt i mitt svar 30.04.2014 på spørsmål nr. 695 til skriftlig besvarelse skal det gjennomføres en evaluering av BSK for å få bedre kunnskap om ordningen innebærer god nok kvalitetskontroll med sakkyndige rapporter i barnevernssaker. Jeg vil på bakgrunn av evalueringen sørge for at eventuelle svakheter ved dette systemet utbedres.
Jeg forstår det også slik at representanten spør hva jeg vil gjøre for at berørte familier skal få mulighet til nye sakkyndige vurderinger når de mener kvaliteten på den foreliggende utredningen er dårlig?
Sakkyndige rapporter er ikke ugyldig som bevis i barnevernssaker selv om det kan stilles spørsmål ved den sakkyndiges habilitet, metodebruk m.m. I dag er det opp til den som engasjerer eller oppnevner den sakkyndige å vurdere om de vil bruke den sakkyndige rapporten basert på tilbakemeldinger fra BSK. Der for eksempel en barneverntjeneste har engasjert den sakkyndige, må barneverntjenesten vurdere om den vil bruke rapporten eller engasjere en ny sakkyndig.
NRK Brennpunkt viser at det i praksis er vanskelig for den private part å engasjere en ny sakkyndig, dersom de ikke er fornøyd med kvaliteten på den sakkyndige utredningen. Jeg vil i forbindelse med evalueringen av fylkesnemndene og BSK undersøke nærmere om det er vanskelig for den private part å få en ny sakkyndig vurdering, og årsakene til dette.
Til sist vil jeg påpeke at mange sakkyndige gjør en god og helt nødvendig jobb. Deres bidrag kan ha avgjørende betydning for de beslutninger som fattes i en barnevernssak, enten det handler om at barnet bør plasseres utenfor hjemmet, eller at barn og foreldre bør få støtte og hjelp i hjemmet.

--------

Fotnote:

http://www.regjeringen.no/nb/dep/bld/sok.html?quicksearch=Veiledende+retningslinjer+for+sakkyndig+arbeid+i+barnevernsaker+for+barneverntjenesten,+fylkesnemnda+og+domstolen&id=86894