Geir Sigbjørn Toskedal (KrF): Det er en relativ stor gruppe med mennesker, som har bodd i Norge i svært mange år, som ikke har mulighet til å få norsk statsborgerskap. Disse er hovedsakelig fra Irak, Afghanistan og Somalia. Bakgrunnen for dette er at det er tvil om deres identitet. Mange har lenge ønsket å samarbeide for å bli fullverdige statsborgere. Dette vil være det beste for samfunnet som i større grad vil få dokumentert identiteten på personer som oppholder seg her.
Hva vil statsråden gjøre for at denne gruppen skal kunne bli norske statsborgere?
Grunngiving
Disse menneskene har bodd i Norge over svært mange år, flere av de 15 år eller lengre og fått innvilget permanent opphold på humanitært grunnlag (tidligere BOS). De har etablert familie her og de fleste er yrkesaktive, og betaler dermed skatt til Norge. Av ulike årsaker er det tvil om deres identitet og de får derfor ikke norsk statsborgerskap. For noen av dem er det ikke mulig å rette opp på grunn av manglende forvaltningsstrukturer i hjemlandet som medfører at dokumentasjon fra hjemlandet ikke har tilstrekkelig notoritet for å legge til grunn identiteten deres som dokumentert. De fleste kom til Norge på et tidspunkt hvor hjemlandet deres var i krig og det var dermed vanskelig å få bekreftet identitet, og det kan det fortsatt være for mange. Mange har ikke papirer og eventuelle papirer de nå får fra hjemlandet anses ikke å ha tilstrekkelig bevisverdi, og kan dermed ikke brukes for å få norsk statsborgerskap.
Flere av disse innrømmer å ha brukt falsk identitet ved ankomst til Norge eller på flukten, som oftest i frykt for regimet de flyktet fra. Nå ønsker mange å rette opp dette og har gitt norske myndigheter sin ekte identitet, men da denne er vanskelig å få bekreftet blir de likevel stående uten statsborgerskap. For Irakere, som er en stor gruppe blant disse, har Nasjonalt id senter i sin rapport fra mai 2013 konkludert med at det er mulig å verifisere deres identitet i samarbeid med irakiske og kurdiske myndigheter. Foreløpig har departementet valgt ikke å gjøre noe med deres situasjon og konsekvensen er at en gruppe mennesker står uten grunnleggende demokratiske rettigheter som rett til å delta på stortingsvalg og kunne reise helt fritt.
Å løse denne problemstillingen ville kunne styrke samfunnets behov for kontroll over hvem som bor i Norge, og ved innvilgelse av statsborgerskap vil de få biometriske pass og biometriske data vil knytte personen til denne identiteten. Slik det er i dag vil de få utstedt pass fra hjemlandet uten den samme kvaliteten som norske pass har og være en større utfordring for det norske samfunn å kontrollere, både om ektheten og om de er utstedt korrekt eller med f.eks. korrupsjon. Samtidig vil det i større grad være mulig å opptre med forskjellige identiteter.