Grunngiving

Bruk av egenandelskode 201b ved poliklinisk helsehjelp

HELFO sendte 13. mai i år et brev til poliklinikker som har avtale om direkte oppgjør med HELFO. I brevet blir regelverket vedrørende bruk av egenandelskode 201b presisert. Det kommer frem at det kun er relevante legespesialister, psykologspesialister, tannlegespesialister, leger, psykologer, tannleger uten eller under spesialisering, sykepleiere, jordmødre og audiografer som kan bruke takstgruppe 201b. Dette er en spesifisering av forskrift fra 2007 og ikke nytt regelverk.
Det har vært gjengs praksis til nå at det har vært innvilget refusjon fra takstgruppe 201b også for sosialfaglige behandlere. Endringen som HELFO nå har innført gjennom avgrensingen til utelukkende helsefaglige behandlere, kan få store konsekvenser for særlig tverrfaglig, spesialisert rusbehandling (TSB). En konsekvens det er naturlig å se for seg er at barnevernspedagoger, sosionomer og vernepleiere ikke vil bli ansatt i poliklinikker dersom det ikke lenger kan søkes refusjon etter 201b. Dette kan føre til at det sosialfaglige aspektet, slik som bosituasjon, gjeld og økonomiske utfordringer, sosialt nettverk, arbeids- og aktivitetsrettede tiltak og bistand til å finne fram i hjelpeapparat og byråkrati vil bli nedvurdert. Ikke fordi klinikker mener det er uviktig, men fordi satsing på sosialfaglig arbeidskraft i poliklinikker ikke vil gi tilstrekkelig med inntekter til å dekke behandlingsutgiftene og derfor vil bli nedprioritert – på pasientenes bekostning.
De helsefaglige og sosialfaglige profesjonene har en unik kompetanse som er grunnleggende viktige i et samspill for å kunne drive god rusmiddelbehandling, og er en helt naturlig del av det tverrfaglige samarbeidet.
Problemstillingene gjelder også innenfor andre deler av spesialisthelsetjenesten, både innenfor psykisk helsevern og somatikken.
Det er vanskelig å se for seg at intensjonen med den opprinnelige forskrift er i tråd med konsekvensene med presiseringen fra HELFO. Hvis det ligger en politisk føring bak endringen, vil det være interessent å få en begrunnelse for en slik nyorientering i poliklinisk behandling.