Kåre Simensen (A): Arbeiderpartiet tok i regjering ansvar for at Vardøhus festing skulle bestå som en institusjon i forsvaret med kommandant og soldater. Mange ser med stor uro på at Forsvarets avdeling for kultur og tradisjon "tar omkamp" om denne posisjonen for en av de virkelig historiske bastioner i Norges forsvar i 700 år ved å fjerne soldatene fra Vardøhus festning.
Er forsvarsministeren bekvem med en avgjørelse hvor Vardøhus festning sin bemanning i fremtiden bare består av festningskommandanten og ingen soldater?
Grunngiving
Vardøhus Festning kan i en slik sammenheng ikke bare være et museum, men må også utøve en operativ funksjon som viser Norges grense mot nord og øst, aktivt og fremtidsrettet.
Dette har både politiske grunner og er praktisk for å ta vare på det monumentale ved å verne bygninger og anlegg gjennom aktiv bruk. Samtidig er det økonomisk fordelaktig at soldatene utfører arbeid som Forsvarsbygg ellers må kjøpe inn.
Jeg er kjent med at Vardøhus festning er den eneste festningen av landets kommandantskaper som har soldater, men av vår arktiske beliggenhet og klima er det helt naturlig at vintervedlikehold, snørydding og andre oppgaver sommer og vinter må utføres langt mer regelmessig her dersom anlegget skal være levende og åpent i lokalsamfunnet. Således er soldatenes tilstedeværelse en viktig forutsetning for at festningen skal kunne utøve samme funksjon som andre festninger i Norge.
Festningen holdes levende blant annet ved at soldatene fra Vardøhus øver på GSV fire ganger i året med trening på troppsnivå, samt er på skytetrening sammen med Innsatsstyrken i HV-17 flere ganger i året. Det er altså ikke bare flaggheising og gressklipping på dagsorden, men også reell og viktig soldatutdanning.
Festningens historie og kommandanters engasjement for dens tilstedeværelse og aktivitet er beskrivende for et svært godt og gjensidig forhold mellom folk og forsvar i festningsbyen Vardø.