Skriftleg spørsmål fra Line Henriette Holten (KrF) til fiskeriministeren

Dokument nr. 15:977 (2013-2014)
Innlevert: 18.06.2014
Sendt: 19.06.2014
Svart på: 24.06.2014 av fiskeriminister Elisabeth Vik Aspaker

Line Henriette Holten (KrF)

Spørsmål

Line Henriette Holten (KrF): Hvilke initiativ vil statsråden ta for å sikre økt forskning og utvikling for å få på plass sikrere anlegg for mindre lakselus og rømming?

Grunngiving

Mattilsynet kom 18. juni i år med en urovekkende rapport der det slås fast at vårens overvåking av lakselus viser at det i ytre deler av Sognefjorden og Romsdalsfjorden har vært mer lus på vill sjøørret enn på samme tid i fjor. Det slås også fast at det er fare for økt resistens for lusemedikamenter.
Videre har vi sett store rømminger gjennom vinteren og våren, som også skaper bekymring både i næringen og blant villaksinteresser.
Det gjøres mye for å sikre ny teknologi og økt innovasjon innen oppdrettsnæringen, og næringen selv har alt å tjene på at lusetallene og rømmingene blir så små som mulig. Gode teknologiske løsninger vil kunne føre til mindre behov for lusemedikamenter og færre rømminger.

Elisabeth Vik Aspaker (H)

Svar

Elisabeth Vik Aspaker: Lakselus og rømming er havbruksnæringens største miljøutfordringer på kort sikt. Disse utfordringene er derfor også et prioritert forsknings- og innovasjonsområde. Nærings- og fiskeridepartementets forsknings- og utviklingsmidler på feltet kanaliseres i hovedsak gjennom Norges Forskningsråd og Innovasjon Norge, samt gjennom bevilgninger til underliggende etater og forskningsinstitutter. Forskningsrådets havbruksprogram skal utvikle kunnskap for å bidra til bærekraftig vekst i norsk havbruk. Både Havforskningsinstituttet og Veterinærinstituttet har styrket sin forvaltningsrettede forskningsinnsats og overvåkning knyttet til lus og rømming betydelig, både ved hjelp av midler over Nærings- og fiskeridepartementets budsjett og gjennom tildelinger fra Forskningsrådet. Regjeringen er opptatt av innovasjon og ny teknologi. Teknologiutvikling kan bidra både til økonomisk og miljømessig bærekraftig utvikling av næringen. I flere år har Innovasjon Norge støttet opp under prosjekter fra bedrifter som er rettet mot ulike løsninger for lakselus og rømming. De ordningene som har bidratt mest er Miljøteknologiordningen, Industrielle forsknings- og utviklingskontrakter og Marint verdiskapingsprogram. Disse spiller en avgjørende rolle i kommersialisering av ny kunnskap gjennom implementering av nye løsninger. Innovasjon Norge har bevilget penger til ca. 50 prosjekter innenfor lus, og flere av disse har effekt også innenfor rømming ettersom de går på såkalte ”lukkede anlegg” i sjø og på land. Fiskeridirektoratet har også tildelt flere FoU-tillatelser for utprøving av såkalte ”lukkede anlegg”. Både videreutvikling av dagens åpne merder og utvikling av nye driftskonsepter er viktig for å befeste havbruk som en av Norges viktigste næringer også i fremtiden. Jeg legger derfor vekt på at regelverket skal være teknologinøytralt og dermed at regelverket skal være teknologifremmende, ikke teknologihemmende. Havforskningsinstituttets overvåkning tyder på at laksesmolten også denne våren har kunnet vandre ut i havet med liten lusepåvirkning. Her skal næringen ha ros for en godt gjennomført våravlusning. Oppdrettere i mange områder har valgt å forsere utslakting i stedet for å behandle. Dette er positivt både for luse- og følsomhetssituasjonen, og viser at de tar situasjonen på alvor. Jeg merker meg imidlertid at både forskere og Mattilsynet er bekymret for tiden som kommer, da overvåkning og nyutviklede varslingskart indikerer økt smittepress i mange områder utover sommeren. Veterinærinstituttets overvåkningsprogram for resistens viser i tillegg at mange oppdrettere sliter med nedsatt behandlingseffekt og resistens mot legemidler for lakselus. Jeg ser det som positivt at den krevende situasjonen har ført til at flere, og i større grad enn tidligere, har igangsatt utprøving av alternative ikke-medikamentelle behandlingsmetoder. Næringen er avhengig av å utvikle nye metoder mot lus. I de grønne konsesjonene som nå tildeles er lusekravene skjerpet og innrettet nettopp for å stimulere til at alternative metoder tas i bruk. Det er stor kreativitet og innovasjonsevne på disse områdene. Derfor ønsker jeg å benytte dette momentet til ytterligere å dreie havbruksnæringen i en mer bærekraftig retning. Regjeringen vil legge frem en melding til Stortinget om forutsigbar og bærekraftig vekst i havbruk våren 2015. Det er imidlertid viktig at nåværende rammebetingelser fungere godt, både for miljøet og for næringslivet. Verken miljøet eller næringen bør måtte vente mens vi utreder. Derfor presenterte jeg den 23. juni en frivillig ordning der det legges opp til mulighet for en kapasitetsvekst på 5 % på hver eksisterende konsesjon. Forutsetningen er at oppdretteren forplikter seg til strenge lusekrav. Effekten vi ønsker å oppnå er at lusenivået på nasjonalt plan reduseres samtidig som det gis mulighet til vekst. Konkret må oppdretteren forplikte seg til å sikre at det til en hver tid er færre enn 0,1 voksne hunnlus i gjennomsnitt per fisk for hele konsesjonen. Dagens generelle grense er 0,5. Dersom alle lakseoppdretterne tar tilbudet om vekst, kan reduksjonen bli på inntil 30 prosent. Grensen skal holdes ved bruk av maksimalt to medikamentelle behandlinger mot lakselus per produksjonssyklus. I dag er det ingen begrensninger på antall behandlinger. For de grønne konsesjonene som tildeles nå er kravet maksimalt tre behandlinger. Vi ønsker med dette å bidra til å hindre ytterligere resistensutvikling, og vri lusebekjempelsen over på andre metoder. Næringens andre hovedutfordring er rømming. Tiltak mot rømming har de siste årene ført til reduksjon både i tall på rømmingsepisoder, og i mengde rømt fisk i elvene. Vi er nå på et nivå der enkelthendelser har stor innvirkning på de samlede rømmingstallene. Det er ikke en slik tett sammenheng mellom antall fisk i sjøen og antall rømmingshendelser som det er mellom antall fisk og antall lus. I lys av dette har vi valgt å ikke knytte vilkår om rømming til veksten som tilbys nå. Jeg tar derimot sikte på å følge opp rømmingsutfordringene i et separat løp. Dette gjelder både bruk av forurenser-betaler-prinsippet, der selskap som er ansvarlig for fisken må betale for tiltak pålagt av styresmaktene, og strengere krav til teknisk utforming av landbaserte settefiskanlegg. Regjeringen har i tillegg økt bevilgningen til overvåking av rømt fisk betydelig, sammenliknet med den forrige regjering.