Grunngiving

I 2012 startet Statnett et utrednings- og planarbeid for å styrke overføringsnettet på Vestlandet fra Hordaland til Rogaland. Den gang ble det skissert at strømnettet kunne være oppgradert i 2018. Nå, to år senere, indikerer Statnetts egen fremdriftsplan en realisering innen utgangen av 2021. Samtidig er det godt kjent at Statnett har en stadig voksende prosjektportefølje, noe som gir økt risiko for at en realisering av nødvendige nettoppgraderinger på Vestlandet skyves ytterligere ut over 2021.
For kraftprodusenter betyr manglende nett sørover store verditap. Hittil i 2014 har BKK tapt 85 millioner kroner sammenliknet med systempris.
Oppgradering av strømnettet på Vestlandet er allerede kraftig på etterskudd, og det er viktig at denne regionen prioriteres. Det må velges løsninger som gir et betydelig mer robust strømnett så raskt som mulig, gjerne ved å oppgradere eksisterende forbindelser.
Ved å benytte eksisterende traséer og eksisterende kraftmaster, kan store deler av hovednettet på Vestlandet oppgraderes slik at det er robust nok til å håndtere den veksten vi med stor grad av sikkerhet vet kommer innen 2025.
En løsning hvor eksisterende traséer og eksisterende master benyttes, vil gi en samfunnsøkonomisk god løsning, kreve færre naturinngrep og lar seg raskere realisere enn bygging av nye kraftledninger. Dette har nettselskapet BKK Nett vist gjennom sitt prosjekt med å fornye og øke kapasiteten på ledningen Samnanger – Evanger.
Statnett har valgt en mer tidkrevende og dyrere løsning.
I stedet for å oppgradere eksisterende ledninger, vil selskapet i større grad bygge nye kraftledninger i nye traseer. Dette er dyrere og vil gjøre det utfordrende å ruste opp strømnettet tidsnok.
Statnetts fremgangsmåte og valg av løsninger kunne vært gangbare om de hadde startet arbeidet for ti år siden. Men utviklingen av strømnettet er såpass på etterskudd at det i dag er behov for løsninger som lar seg raskere og enklere realisere til en betydelig lavere kostnad.