Iselin Nybø (V): Vil statsråden vurdere å utvide ordningen med støtte til parykk ved alopecia, til å omfatte ungdom som er under utdanning?
Grunngiving
Alopecia areata er en sykdom som forårsaker håravfall. Noen mister alt hår på kroppen livet ut. Andre kan få flekkvis håravfall i hodebunnen, men få hårveksten tilbake. Sykdommen kan ramme personer i alle aldre. Det ytes stønader for anskaffelser/gjenanskaffelser til parykk iht. forskrift om stønad til dekning av utgifter til ortopediske hjelpemidler, brystprodtese, ansiktsprotese, øyeprotese og parykk fra 1997. Det fremgår av § 8 i forskriften at personer under 18 år kan få stønad til inntil to individuelt tillagede parykker, eller inntil seks syntetiske parykker, hvert kalenderår. Etter at man er fylt 18 år kan man bare få stønad med inntil kr 5 470,- per kalenderår til parykk. Stønadsgrensen er i noen tilfeller kr 14 150,- pr. kalenderår, hvis man har «avvikende hodeform» eller har allergi mot syntetisk materiale.
Utredningsseksjonen på Stortinget har forsøkt å finne begrunnelsen for at støttebeløpet reduseres så drastisk idet barna når myndighetsalder. Ettersom støtteordningen er regulert i forskrift finnes det imidlertid ikke noen forarbeider. Arbeids- og veldferdsdirektoratet anslår – etter å ha vært i kontakt med en parykkmaker – at parykker må byttes flere ganger i året på grunn av slitasje. Årlige kostnader kan ifølge parykkmakeren utgjøre ca. kr. 30 000 – 50 000, uavhengig av om vedkommende bruker syntetisk parykk eller individuelt tillaget parykk med ekte hår. Det gis ikke grunn- eller hjelpestønad til å anskaffe parykk. Direktoratet medgir på denne bakgrunn følgende til utredningsseksjonen:
«[...] det er derfor ingen tvil om at personer med alopecia som vil bruke parykk må betale vesentlig mer av egen lomme etter at de har fylt 18 år»
Med bakgrunn i anslagene fra direktoratet vil barn som tidligere har fått dekket utgifter til parykk få ekstrakostnader på inntil ca. kr 45 000 årlig idet de fyller 18 år. Ettersom de fleste 18 åringer er under utdanning og gjerne vil være det i flere år fremover, vil dette være en betydelig utgift som en vanskelig kan se at de selv vil klare å finne inndekning for. En støtteordning som dette bør være knyttet til inntektsevnen og det bør da hensyntas hvorvidt en er i jobb eller under utdanning. På denne bakgrunn vil jeg be statsråden vurdere å utvide støtteordningen til å omfatte ungdom som er under utdanning.