Skriftleg spørsmål fra Terje Breivik (V) til arbeids- og sosialministeren

Dokument nr. 15:1183 (2013-2014)
Innlevert: 02.09.2014
Sendt: 03.09.2014
Svart på: 09.09.2014 av arbeids- og sosialminister Robert Eriksson

Terje Breivik (V)

Spørsmål

Terje Breivik (V): På hvilke måter vil statsråden forsikre seg om at Nav får en lik praksis overfor enslige uføre fosterforeldre, og vil statsråden sørge for at kravet om et "venteår" ikke kommer til anvendelse i situasjoner som beskrevet under?

Grunngiving

Jeg viser til to tidligere spørsmål sendt statsråd Solveig Horne og statsråd Robert Eriksson, dokument nr. 15:334 og dokument nr. 15:726, hvor jeg tar opp en uholdbar praksis av NAV der ei fostermor taper økonomisk på å opprettholde sitt fosterhjemsoppdrag. I svaret fra begge statsråder i mine tidligere spørsmål vises det til at Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir) skulle komme med en redegjørelse av forhold knyttet til både skatte- og trygderettslige regler som påvirker fosterforeldres samlede økonomiske rammevilkår. Denne rapporten foreligger nå, og der kommer det frem at NAV har ulik praksis i hvordan de vurderer en eventuell avkortning av ytelser for fosterhjem, og at denne praksisen særlig er ulik for de som mottar uførepensjon. Dette er noe som må følges opp videre da NAVs praksis er urimelig, urettferdig og bryter med statens målsetting om å legge til rette for å skape livslange relasjoner for fosterbarn.
Alle uføretrygdede har mulighet til å tjene et fribeløp (tidligere 1G) i tillegg til uføretrygden uten å få noen avkortning i uføregraden. Fostermoren jeg har vært i kontakt med fikk beskjed fra sitt NAV-kontor at hun måtte si opp fosterhjemsavtalen i ett år for å møte kravet i regelverket om et «venteår» før arbeidsgodtgjørelsen fra fosterhjemsoppdraget kunne regnes som fribeløpet alle uføre kan tjene uten avkortning. Det sier seg selv at denne praktiseringen av regelverket er svært urimelig. Det er ikke faglig forsvarlig eller i samfunnets interesse at et fosterbarn skal miste sitt hjem i 12 måneder så fostermor kan møte "ventekravet" i loven. Undertegnede har vanskelig for å tro at regelverket er ment å være så rigid, uten mulighet for skjønnsmessige unntak i slike situasjoner. Det er antakelig også grunnen til at det har vært ulik praksis ved ulike NAV-kontor, hvor noen ikke har fått avkortning av uføregraden, mens andre har fått redusert sin uføregrad tilsvarende arbeidsgodtgjørelsen for fosterhjemsoppdraget. Fostermoren som jeg har vært i kontakt med fikk uføregraden sin redusert fordi hun ikke følte hun kunne si opp fosterbarnet sitt og påføre jenta et brudd for å få arbeidsgodtgjørelsen som fribeløp slik gifte fosterforeldre kan. Resultatet er at familien befinner seg i en vanskelig økonomisk situasjon.
Undertegnede mener det er et behov for en tydeliggjøring av fosterhjemmenes stilling overfor NAV, og at det raskest mulig ryddes opp i praksisen med avkortning. Til sammenligning kan gifte fosterforeldre overføre arbeidsgodtgjørelsen fra den uføretrygdede til den yrkesaktive fosterforelderen, og gjennom det ikke få noen redusert uføregrad.

Robert Eriksson (FrP)

Svar

Robert Eriksson: Uførepensjon fra folketrygden skal fastsettes ut fra i hvor stor grad inntektsevnen er varig nedsatt. Uføregraden fastsettes ved å sammenligne vedkommendes inntektsmuligheter før og etter uførheten. Det skal tas hensyn til all pensjonsgivende inntekt. Det skal derfor tas hensyn til den delen av fosterhjemsgodtgjørelsen som er pensjonsgivende ved fastsetting av uføregraden.
Dersom vedkommende har tapt hele sin inntektsevne, skal det ytes full (100 pst.) uførepensjon. Når det har gått ett år siden ytelsen ble innvilget, kan personen etter gjeldende regler ha en årlig pensjonsgivende inntekt på opptil grunnbeløpet uten at uføregraden skal revurderes. Ved fastsettelse av ny uføregrad medregnes hele inntekten, også den delen som i utgangspunktet var en friinntekt.
Fra 2015 innføres ny uføretrygd. Uføregraden fastsettes på samme måte som i dag ved å sammenligne inntektsmuligheter før og etter uførhet. All pensjonsgivende inntekt regnes med, herunder pensjonsgivende inntekt opptjent på grunnlag av fosterhjemsomsorg.
Dagens system med automatisk revurdering og ett års venteperiode før man kan ta arbeid faller imidlertid bort fra 2015. Den uføretrygdede vil få fastsatt en inntektsgrense, som tilsvarer inntekt etter uførhet tillagt 40 pst av grunnbeløpet. Er uføretrygden en omregnet uførepensjon, tillegges i stedet 60 000 kroner til og med 2018. Dersom den uføretrygdede har en inntekt over inntektsgrensen, er det bare den overskytende inntekten som skal føre til en reduksjon av uføretrygden. Uføregraden skal ligge fast.
Representanten viser til en rapport om kartleggingen av fosterforeldres økonomiske rammevilkår fra Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir). I rapporten hevdes det blant annet at Arbeids- og velferdsetaten vurderer avkorting av ytelser til fosterforeldre ulikt. Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet har gitt Bufdir i oppdrag å redegjøre for forhold knyttet til skatte- og trygderettslige regler som påvirker fosterforeldres samlede økonomiske rammevilkår, herunder se på praktiseringen av regelverket. Videre har Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet bedt om en vurdering av behovet for eventuelle endringer av trygde- eller skatterettslig regelverk og praksis. Arbeids- og velferdsdirektoratet vil delta i arbeidet. Vurderingen forventes å bli ferdigstilt i november i år.
Det framgår klart av dagens lov- og forskriftsbestemmelser at det skal tas hensyn til all pensjonsgivende inntekt ved fastsetting av uføregraden. Det er viktig at Arbeids- og velferdsetaten har en ensartet praksis i tråd med regelverket. Dersom tilleggsutredningen som det er vist til ovenfor dokumenterer at ulik praktisering av regelverket er et omfattende problem, vil departementet ta dette opp med Arbeids- og velferdsdirektoratet.
Jeg viser til Stortingets vedtak 5. juni 2014 (vedtak nr. 440), der regjeringen bes legge fram en egen stortingsmelding om fosterhjemsomsorgen innen utgangen av 2015. Vurderingene fra Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet vil bli fulgt opp i den forbindelse. Ev. behov for endringer i regelverket for avkorting i folketrygdens ytelser mot fosterhjemsgodtgjørelse vil bli vurdert. Arbeidet vil bli ledet av Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet.