Skriftleg spørsmål fra Terje Breivik (V) til barne-, likestillings- og inkluderingsministeren

Dokument nr. 15:1222 (2013-2014)
Innlevert: 15.09.2014
Sendt: 16.09.2014
Svart på: 22.09.2014 av barne-, likestillings- og inkluderingsminister Solveig Horne

Terje Breivik (V)

Spørsmål

Terje Breivik (V): Er statsråden bekymret for at barnevernet ikke fanger opp barn av foreldre som har alvorlig rusproblem, og på hvilke måter vil statsråden sørge for at barn med omsorgspersoner som har alvorlige rusproblemer blir fanget opp av barnevernet, slik at barnas omsorgssituasjon kan kartlegges og nødvendige tiltak iverksettes?

Grunngiving

I dag ble det lagt fram en nasjonal rapport om rusmiddelbruk i Norge skrevet av KORFOR på oppdrag fra Helsedirektoratet (Brukerplan-2013). Rapporten gir et godt samlet bilde av den rusproblematikken som er kjent av hjelpeapparatet. Undersøkelsen omfatter 11.400 brukere i 132 norske kommuner, hvorav over halvparten har et dårlig eller svært dårlig funksjonsnivå. Kommunene har selv kartlagt brukere som fagfolk mener tar skade av sitt eget rusmiddelbruk.
Et alvorlig funn ved rapporten er at alt for mange barn lever med omsorgspersoner som har alvorlige rusproblemer og som skårer dårlig på funksjonsindeksen i forhold til rus, bolig, psykisk helse, økonomi m.m. Et antall på 787 brukere har omsorg for 1174 barn. Av disse er det 57.5 % som ikke har hatt kontakt med barnevernet. Dette er barn som burde vært fanget opp og kartlagt, særlig fordi deres omsorgspersoner har kontakt med det offentlige hjelpeapparatet grunnet kjent rusproblem, og hvor flertallet mottar tjenester både fra kommunen og spesialisthelsetjenesten.

Solveig Horne (FrP)

Svar

Solveig Horne: Jeg er svært opptatt av å bidra til at barn av rusmisbrukende foreldre skal få en bedret livssituasjon og en god oppvekst. Det å være pårørende til mennesker med rusproblemer kan medføre store utfordringer og være svært belastende, særlig for barn. Mange barn av rusmisbrukere har store vansker med å håndtere hverdagslivet sitt, både i familien, på skolen og i fritiden. Det er viktig at det utformes gode tiltak og tjenester rettet mot disse barna, og at foreldrene samtidig tilbys hjelp til å endre sin rusatferd og til å håndtere foreldrerollen.
Barneverntjenestens hovedoppgave er å sikre at barn og unge som lever under forhold som kan skade deres helse og utvikling får nødvendig hjelp og omsorg til rett tid. Dette ansvaret omfatter barn med foreldre som har eller kan ha alvorlige rusproblemer. Dersom barneverntjenesten mottar en melding om et barn som kan ha foreldre med alvorlige rusproblemer, har barneverntjenesten rett og plikt til å åpne undersøkelsessak og gjennomføre de undersøkelser som er nødvendige for å vurdere barnets omsorgssituasjon. Barnevernloven åpner for å iverksette de tiltak som er nødvendige for å ivareta barnets behov for omsorg og beskyttelse. Dette omfatter både tiltak med og uten samtykke fra foreldrene.
For at barneverntjenesten skal kunne følge opp barn i utsatte livssituasjoner, er den avhengig av at de som er bekymret for et barn melder fra om dette til den kommunale barneverntjenesten. Alle som arbeider i offentlige tjenester og mange yrkesutøvere har plikt til å melde fra til barneverntjenesten ved alvorlig bekymring for et barns omsorgs- og/eller livssituasjon.
Det har blitt gjennomført flere tiltak for å sikre at opplysningsplikten og samarbeidet mellom barneverntjenesten og andre offentlige tjenester skal fungere på best mulig måte. Tidligere i år utga Helsetilsynet rapporten Helsepersonells opplysningsplikt til barnevernet (2/2014). Rapporten belyser temaet gjennom oppsummert kunnskap fra tilsynserfaringer, statistikk, forskning og utredning. I rapporten gir Helsetilsynet flere anbefalinger om videre oppfølging for å sikre at opplysningsplikten fungerer på best mulig måte. Noen av tiltakene følges opp av Helsetilsynet selv. Også Helse- og omsorgsdepartementet og Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet er i ferd med å vurdere Helsetilsynets anbefalinger.
Jeg vil også fremheve følgende, allerede igangsatte tiltak:
I forbindelse med Stortingets budsjettbehandling høsten 2013, ble det gitt en tilleggsbevilgning for 2014 på 15 millioner kroner til rusfrie tilbud til barn av rusmiddelavhengige foreldre. Blant prosjektene som har fått økonomisk støtte er ”FRI” i regi av Kirkens Bymisjon og ”Barnas stasjon” som drives av Blå Kors. ”FRI” følger opp rusmiddelmisbrukende foreldre etter soning og hjelper dem med kontakt og samvær med sine barn. ”Barnas stasjon” er et møtested for småbarnsforeldre som har rusrelaterte problemer og/eller psykiske vansker.
”Modellkommuneforsøket” inngår i regjeringens satsing på barn av psykisk syke og rusmisbrukende foreldre. Formålet med forsøket er å bidra til å forhindre at barn utvikler problematferd. Forsøket skjer i regi av Bufdir i samarbeid med andre instanser. Målgruppen for forsøket er barn i alderen null til seks år. En viktig målsetting med forsøket er å utvikle gode modeller for tidlig intervensjon, forebyggende tiltak og helhetlig, systematisk og langsiktig oppfølging av barn i målgruppen. En ekstern evaluering av prosjektet påregnes ferdig våren 2015.
Det ble i 2014 etablert en ”Nasjonal tilskuddsordning mot barnefattigdom”, hvor offentlige og private instanser, bydeler, frivillige organisasjoner og ungdomsgrupper kan søke om midler. Ordningen videreføres i 2015. Formålet med ordningen er å motvirke og/eller dempe fattigdomsproblemer blant barn og unge. Tilskuddsordningen skal være et virkemiddel til at flere barn og unge får delta på viktige sosiale arenaer, som ferie- og fritidsaktiviteter, uavhengig av foreldrenes inntekt og sosiale situasjon. Tilskuddsordningen forvaltes av Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir).
Bufdir forvalter også tilskuddsordningen ”Tilskudd til kommuner til foreldrestøttende tiltak”. Formålet med ordningen er å stimulere flere kommuner til å ta i bruk tiltak som er rettet mot å gi barn tidlig hjelp i hjemmet.
Gjennom tilskuddsordningen ”Barne- og ungdomstiltak i større bysamfunn”, som også forvaltes av Bufdir, kan kommunene søke om tilskudd til tiltak som bidrar til sosial inkludering og forebygging av uønsket sosial atferd, herunder vold, mobbing, kriminalitet og rus.
Støtteordningen ”Nasjonal grunnstøtte til barne- og ungdomsorganisasjoner” skal også videreføres. Dette er en støtteordning som støtter opp om rusfrie møteplasser for barn og ungdom.
Det godt dokumenterte programmet ”Nurse-Family Partnership” skal nå prøves ut i Norge blant risikoutsatte førstegangsfødende. Langvarig og systematisk oppfølging skal starte så tidlig som mulig i svangerskapet. Prosjektet vil bli evaluert, og evalueringen skal danne grunnlag for eventuell videre implementering av tiltaket.
Jeg vil også fremheve familievernet som en viktig aktør på dette området. Familievernet tilbyr gratis behandling og rådgivning der det foreligger vansker, konflikter eller kriser i familien. Prioriteringer innen familieverntjenesten er forebyggende arbeid og tidlig innsats for å sikre robuste samliv og gode oppvekstvilkår for barn, hjelp til høykonfliktfamilier og familier etter samlivsbrudd, og forebygging av vold i nære relasjoner.
Sentrene for foreldre og barn er et annet viktig tilbud rettet mot utsatte sped- og småbarnsfamilier. Mange kommuner har ofte ikke nok kompetanse eller mulighet til å observere og følge opp foreldre med små barn i hverdagen. Dette kan blant annet være foreldre som sliter med rusmisbruk eller psykiske problemer.
Det er altså satt i gang en rekke tiltak som skal fange opp familier som trenger ekstra hjelp og støtte. Noen av disse tiltakene er spesifikt rettet inn mot familier med rusproblemer. Andre tiltak er mer generelle, men inkluderer også familier der en eller flere er rusavhengige.
Flere kommuner har styrket samarbeidet på tvers mellom de ulike kommuetjenestene som er i kontakt med barn og unge, for både lettere og fange opp, men også gi bedre hjelp til utsatte barn og unge. Det aller viktigste ”tiltaket” er at de som ser eller er bekymret for at barn vokser opp/lever under vanskelige forhold, melder dette videre til det kommunale barnevernet og til det apparatet kommunen er rustet med for å møte barn og unge i en vanskelig livssituasjon.