Martin Henriksen (A): Er det riktig at Oslo 2022 opererer med et standardavvik som er langt lavere enn ved tilsvarende store prosjekt på samme planstadium som staten finansierer, og vil regjeringa sikre at en sak til Stortinget om OL 2022 inneholder et usikkerhetsbilde som er i tråd med den virkelighet som erfaringer fra andre store infrastrukturprosjekter på tilsvarende planstadium viser?
Grunngiving
Dersom Stortinget inviteres til å ta stilling til en ubegrenset statsgaranti for OL i 2022 er det avgjørende at beslutningsgrunnlaget er så fullstendig som mulig, og at kostnadsanslaget har en realistisk usikkerhetsanalyse. For OL er det i kvalitetssikringsrapporten lagt til grunn en sannsynlighet for budsjettoverskridelser som er langt lavere enn andre prosjekter innen eksempelvis veg, jernbane eller bygg på samme planstadium. Dette tross for at et OL er et langt mer komplekst prosjekt, som taler for en høyre risiko enn ellers. Én av flere faktorer som kan føre til budsjettsprekk er fordyrende krav fra IOC som kommer etter at man har søkt. Dette forholdet er enda ikke avklart. Det samme gjelder øvingsomfanget som allerede i Sotsji var 14 % høyere enn det grunnlaget som Oslo 2022 bygger på, nemlig OL 2010 i Vancouver. Førsteamanuensis Kjell Austeng viser i en artikkel i Prosjektledelse datert 01.03.2014 til at Regjeringens (Samferdselsdepartementet) egne krav og erfaringer fra store veg-, jernbane- og byggeprosjekter, tilsier et standardavvik på rundt 30 - 40 prosent på det planstadiet som OL-prosjektet nå befinner seg. På tross av at de hevder å ha tatt inn alt av usikkerhet opererer Oslo 2022 med et standardavvik på rundt 10 % for samlet pengeflyt, og under 20 % om avviket bare sammenlignes med kostnadene minus inntekter og private investeringer, noe som ingen andre offentlige etater har klart å leve opp til selv på et langt mer bearbeidet plangrunnlag.