Heidi Greni (Sp): På hvilken måte vil statsråden medvirke til at rovviltforliket blir oppfylt ved å sørge for at Mattilsynet trekker sine pålegg om beitenekt i prioriterte beiteområder?
Grunngiving
Ved behandling av Dokument 8:163 S (2010-2011) ble det i Stortinget enstemmig inngått et rovviltforlik. Der legges det til grunn at rovviltforvaltningen utøves på en slik måte at det ikke er behov for beitenekt etter dyrevelferdsloven i prioriterte beiteområder. Det står også at det er et felles mål at tapstallene må ned. Soneinndelingen må forvaltes tydeligere. I prioriterte beiteområder skal uttak av dyr som gjør skade på beitedyr gjøres raskt, og i slike områder skal miljøforvaltningen i større grad enn i dag bidra til å effektivisere slikt uttak, uavhengig om bestandsmålet er nådd. I prioriterte rovviltområder skal saueproduksjonen og andre produksjoner basert på utmarksbeite tilpasses gjennom forebyggende tiltak og omstilling, med utgangspunkt i forekomsten av rovvilt i beiteområdet. Det skal ikke være rovvilt som representerer et skadepotensial i prioriterte beiteområder for husdyr og kalvingsområde for tamrein.
Stortinget legger altså til grunn av rovviltforvaltninga skal utøves på en slik måte at beitenekt ikke er nødvendig, og at det ikke skal være rovdyr som representerer et skadepotensial i prioriterte beiteområder.
På tross av dette har Mattilsynet opprettholdt sine pålegg om beitenekt i Oppland. Beitenekten begrunnes med rovdyrpress, det er altså rovdyr i et prioritert beiteområde som utgjør et skadepotensiale. Jf. rovviltforliket må disse tas ut umiddelbart.
Rendalsdommen klargjør at Mattilsynet har hjemmel til å fatte vedtak om tidsbegrenset beitenekt begrunnet i dyrevelferdshensyn i en akutt faresituasjon. Dommen klargjør også at Mattilsynet ikke kan fatte vedtak om beitenekt og knytte varigheten av vedtaket til utvikling i rovviltforekomsten i det aktuelle området.
Rettstilstanden slik den ble klarlagt i Rendalsdommen, er forutsatt videreført gjennom ny dyrevelferdslov som trådte i kraft 1. januar 2010. I den nye loven er det i tillegg fastsatt bestemmelser om økonomisk kompensasjon til dyreeiere som blir pålagt beitenekt p. g. a. fare for rovviltangrep.
I brev til Mattilsynet 10. 02. 2012 presiserer Landbruks- og matdepartementet at beitenekt eller varsel om beitenekt ikke lenger er et virkemiddel Mattilsynet kan bruke i prioriterte beiteområder, unntatt som et tidsbegrenset tiltak i en akutt faresituasjon. Det vil si i en akutt faresituasjon mens det foregår jakt på skadegjører.
Stortinget har vedtatt å øke norsk matproduksjon med 20 % i løpet av en 20-års periode. Beitenekt fører til dårligere utnyttelse av utmarksbeite og vil gjøre det umulig å oppfylle denne målsettinga.