Skriftleg spørsmål fra Kåre Simensen (A) til forsvarsministeren

Dokument nr. 15:29 (2014-2015)
Innlevert: 07.10.2014
Sendt: 07.10.2014
Svart på: 15.10.2014 av forsvarsminister Ine Eriksen Søreide

Kåre Simensen (A)

Spørsmål

Kåre Simensen (A): Hva vil regjeringen gjøre for at Norge kan bidra til å møte utfordringene utlikningen av mer avansert våpenteknologi reiser for krigens folkerett?

Grunngiving

Det er viktig å bidra til klare rammer for internasjonal forsvarsindustri, og at man sikrer strenge internasjonale regler for den internasjonale våpenhandelen. Spesialutsending for FNs høykommissær for menneskerettigheter Christof Heyns, har tatt til orde for et moratorium mot robotvåpen "Lethal Autonomus robotics". Hvordan vurderer regjeringen dette forslaget for å kunne sikre at bruk av militærmakt er under menneskelig kontroll innenfor de rammer krigens folkerett setter.

http://www.ohchr.org/EN/NewsEvents/Pages/Acallforamoratoriumonthedevelopmentrobots.aspx

Ine Eriksen Søreide (H)

Svar

Ine Eriksen Søreide: Jeg viser til brev fra Stortingets president av 7. oktober d.å. med spørsmål fra stortingsrepresentant Kåre Simensen om Norges bidrag når det gjelder rettslige utfordringer knyttet til utviklingen av avansert våpenteknologi.
Våpenteknologien er i rask utvikling. Samtidig er det folkerettslige rammeverket som regulerer bruken av våpnene i væpnede konflikter til dels av eldre dato. Dette betyr imidlertid ikke at rettstilstanden er uklar.
Grunnreglene i krigens folkerett om hvilke våpen og krigføringsmetoder som kan anses lovlige, er bl.a. nedfelt i 1. tilleggsprotokoll til Genèvekonvensjonene av 1977. Disse bestemmelsene ble utformet på et tidspunkt da våpenteknologien var en helt annen enn i dag. Konsepter som digital krigføring eller autonome våpen eksisterte ikke. Da regelverket ble utformet, var imidlertid statene klare over at våpenteknologien ville utvikle seg. Mange av reglene er derfor generelt utformet, nettopp for å kunne tilpasse seg endringer i krigføringen.
Det er likevel på det rene at den kontinuerlige utviklingen innenfor våpenteknologi reiser enkelte kompliserte rettsspørsmål, for eksempel når det introduseres større grad av automatikk eller ‘robotisering’. Det er imidlertid helt klart at reglene i krigens folkerett også gjelder fullt ut for ny våpenteknologi. Utfordringen vil ligge i hvordan vi anvender de gjeldende reglene på de nye våpnene eller krigføringsmetodene.
Jeg vil for øvrig bemerke at det ikke er uvanlig at det oppstår spørsmål om hvordan folkeretten skal anvendes på nye våpen. Dette må på vanlig måte løses gjennom tolkning av det eksisterende rettslige rammeverket. Det er også viktig og hensiktsmessig å diskutere disse rettslige problemstillingene i internasjonal sammenheng. Det er nettopp slik folkeretten og sedvaneretten kan utvikles. Slike diskusjoner pågår allerede i dag, for eksempel innenfor cyberdomenet, bruken av ubemannede luftfartssystemer (UAV/ ‘droner’) og autonome våpen. Når det gjelder sistnevnte våpen, er dette også for tiden tema i pågående møter i Genève innenfor rammen av FN-konvensjonen om enkelte Konvensjonelle Våpen (1980), der Norge deltar.
Stortingsrepresentanten nevner i sitt brev et forslag fra FNs høykommissær om å erklære et eventuelt moratorium mot «Lethal Autonomous Robotics». Dette vil etter min mening være lite hensiktsmessig, blant annet fordi det i dag er svært uklart hvordan begrepet skal forstås og avgrenses. Det er pr. i dag heller ikke utviklet teknologi som kan tenkes å falle inn under et slikt begrep.
Når det gjelder hva regjeringen kan gjøre for å bidra til å sette rammer for den internasjonale forsvarsindustri, vil jeg påpeke at Norge, foruten å praktisere et strengt regime for eksportkontroll av forsvarsmateriell, også er pålagt å foreta en folkerettslig vurdering av alle nye våpen eller krigføringsmetoder som Forsvaret vurderer å anskaffe. Alle statsparter til Genève-konvensjonene har en slik plikt. En slik rettslig vurdering bidrar til en strengere regulering av internasjonal våpenhandel.