Skriftleg spørsmål fra Roy Steffensen (FrP) til samferdselsministeren

Dokument nr. 15:109 (2014-2015)
Innlevert: 22.10.2014
Sendt: 23.10.2014
Svart på: 30.10.2014 av samferdselsminister Ketil Solvik-Olsen

Roy Steffensen (FrP)

Spørsmål

Roy Steffensen (FrP): Når nye veiprosjekter skal planlegges er det viktig at det legges til grunn realistiske trafikkprognoser så man bygger fremtidsrettede trafikkløsninger. Når det kan ta opptil 10 år fra trafikkprognosene utarbeides til anleggsarbeidet starter er det stor fare for at veier kan bli underdimensjonert.
Hva vil statsråden gjøre for å reformere systemet rundt trafikkprognoser slik at vi for fremtiden unngår underdimensjonering av veiprosjekter?

Grunngiving

Viser i denne sammenheng til oppslag i Stavanger Aftenblad 22.oktober vedørende planleggingen av Eiganestunellen. Her har man ved beregningen utført i 2008 av antallet biler i 2035 basert seg på samme antallet biler som i 2001. Allerede i fjor var det flere tusen flere mer enn anslått i 2035 i Stavanger og Randaberg.

Ketil Solvik-Olsen (FrP)

Svar

Ketil Solvik-Olsen: eg er svært enig med representanten Steffensen at det er viktig både med realistiske trafikk-prognoser og framtidsrettede trafikkløsninger. Videre mener jeg at å korte ned tiden fra planlegging til bygging er et mål i seg selv. I prinsippet skal det imidlertid ikke ha noen betydning hvilket tidspunkt prognosene ble utarbeidet, siden analysene som ligger til grunn for utvikling av infrastrukturen i alle fall skal ha et perspektiv på 40 år. Dette forutsetter at planene bygger på riktige forutsetninger om utviklingen i planområdet. Selvsagt er dette lettere å lykkes med når det er kortere tid mellom prognosearbeid og anleggsarbeid.
En foreløpig gjennomgang av trafikkprognoser og faktisk trafikkutvikling viser at prognosene treffer rimelig godt på veiprosjekter hvor forbedringene ikke gir vesentlig endring i reisetid. Derimot ser man at infrastrukturprosjekter som binder sammen bo- og arbeidsregioner på en ny måte ofte har dynamiske effekter som gir utslag langt utover det prognosene tilsa. Eiksundsambandet er et eksempel på dette, hvor fastlandsforbindelse (tunnel) erstattet ferje. Det ga økt fleksibilitet for jobb- og fritidsreisende, og et langt høyere trafikkvolum enn forutsatt. Etter fjerning av bompengeinnkrevingen vokste trafikken ytterligere. Det er derfor viktig at man i sine trafikkprognoser også gir rom for ulike antakelser om trafikkvekst avhengig av hvilken rolle infrastrukturen kan ha for folks reisevaner og -adferd.
Samferdselsdepartementet legger stor vekt på å kontinuerlig forbedre analyseverktøyet og har i samarbeid med transportetatene og Avinor videreutviklet transportmodellene for gods og persontransport slik at trafikkberegningene for neste Nasjonal transportplan skal bli mer solide. I transportplanarbeidet vil det bli lagt vekt på å sikre at vi har oppdaterte og robuste analyser som bygger på realistiske forutsetninger slik at vi har god oversikt over transportutviklingen, de mulige virkningene av de aktuelle tiltakene og den samlede effekten av prosjektene.
For store prosjekt vil det i tillegg være viktig å gjøre sensitivitetsvurderinger. Dette innebærer å se på hvilken betydning alternative utviklinger for de viktigste faktorene i analysen vil kunne ha for resultatet. Gjennom dette vil også eventuell mernytte som ikke fanges opp i de generelle prognosene bli vurdert. Dette vil gi et bredere beslutningsgrunnlag.