Skriftleg spørsmål fra Abid Raja (V) til justis- og beredskapsministeren

Dokument nr. 15:244 (2014-2015)
Innlevert: 19.11.2014
Sendt: 20.11.2014
Svart på: 28.11.2014 av justis- og beredskapsminister Anders Anundsen

Abid Raja (V)

Spørsmål

Abid Raja (V): På hvilke måter vil statsråden sørge for økt bevissthet rundt folks plikt til å avverge kriminelle handlinger som vold og overgrep mot barn, og hvordan vil statsråden forsikre seg om at lovverket følges bedre opp, utover at dette kommer inn i mål- og prioriteringsrundskrivet til politi og påtalemyndigheter fra riksadvokaten?

Grunngiving

I Aftenposten 18.11 i år kan vi lese at riksadvokaten vil vekke den sovende paragrafen 139 i straffeloven, som definerer avvergeplikten. Riksadvokaten ønsker at det rettes mer fokus mot paragraf 139 i etterforskningen av blant annet familievoldssaker. For å få til det sier assisterende riksadvokat, Knut Erik Sæther, at dette vil bli tatt inn i mål- og prioritetsrundskrivet for 2015. Rundskrivet fra Riksadvokaten gir politi- og påtalemyndighet direktiver om hvilke saksfelt som skal prioriteres. Familievoldssaker har vært prioritert i rundskrivet i flere år, og nå skal også fokus på § 139 inn i rundskrivet. Dette mener undertegnede er en riktig utvikling.
I tillegg til den generelle avvergeplikten som alle har etter straffeloven så har alle som arbeider med barn og unge en plikt etter barnevernlovens § 6.4 å melde mistanke om omsorgssvikt til barnevernet.
Til tross for et lovverk som klart definerer at folk har plikt til å avverge kriminelle handlinger, så vet vi at mange unnlater å gjøre sin plikt. Særlig gjelder dette våre aller mest sårbare, barn og unge som utsettes vold og overgrep. I media de siste årene har det vært en rekke saker hvor det kommer klart frem at det offentlige eller privatpersoner burde sett og grepet inn overfor barn som blir utsatt for kriminelle handlinger, uten at dette får konsekvenser i ettertid.
Effekten av lovverket vil ha svært liten virkning ved manglende anvendelse av både § 139 i straffeloven og § 6.4 i barnevernloven. Det svekker barns rettsikkerhet at paragrafene er så lite anvendt.

Anders Anundsen (FrP)

Svar

Anders Anundsen: Plikten til å søke å avverge kriminelle handlinger som vold og overgrep mot barn har med rette fått atskillig oppmerksomhet den senere tid og jeg vil takke representanten for å ta opp denne problemstillingen. Vold og overgrep mot barn er alvorlige kriminelle handlinger. Bekjempelsen av slik vold er et prioritert innsatsområde for meg som justis- og beredskapsminister og for regjeringen for øvrig. Regjeringen har nettopp presentert en ny tiltaksplan «En god barndom varer livet ut» som inneholder en rekke konkrete og offensive tiltak for å forebygge og bekjempe vold og seksuelle overgrep mot barn innenfor alle sektorer i samfunnet.
Politiet og justissektoren for øvrig, har sine særskilte roller i arbeidet mot vold og seksuelle overgrep mot barn. Politiet må, i sitt arbeid mot vold og seksuelle overgrep samhandle tett med andre instanser. Vi har sett og erfart at samarbeid på tvers av sektorer er nødvendig både for å forebygge og for å sikre god og helhetlig beskyttelse og hjelp til utsatte.
God samhandling krever imidlertid god forståelse for og riktig håndtering av regelverket om taushetsplikt og opplysningsplikt. Målsettingen er å komme fram til en entydig forståelse som kan erstatte eksisterende veiledere og eventuelt føre til endringer i gjeldende bestemmelser.
Også avvergeplikten understreker plikten til å handle. Det framkommer i straffeloven § 139 at det er straffbart å unnlate «å anmelde til politiet eller på annen måte søk(t) å avverge en straffbar handling eller følgene av den, på et tidspunkt da dette fortsatt er mulig og det fremst(o) som sikkert eller mest sannsynlig at handlingen vil bli eller er begått». Plikten gjelder i forhold til nærmere spesifiserte straffbare handlinger som er oppregnet i bestemmelsen, herunder alvorlige voldshandlinger og seksuelle overgrep. Skyldkravet er forsett og strafferammen er ett år. Det er også viktig å understreke at avvergeplikten gjelder uten hensyn til taushetsplikt.
Jeg er glad for at riksadvokaten har varslet at det i mål- og prioriteringsrundskrivet for 2015, blant annet i etterforskingen av saker om familievold, må rettes større fokus mot denne bestemmelsen. Bakgrunnen er at bestemmelsen synes å ha påkalt for lite oppmerksomhet.
Når dette på nyåret er inntatt i mål- og prioriteringsrundskrivet for 2015, vil det naturlig bli et sentralt tema i Den høyere påtalemyndighets fagledelse overfor politiet, blant annet ved at det tas opp på påtalemøtene som avholdes i de ulike regioner. Det vil også kunne bli et tema på statsadvokatembetenes inspeksjoner av det enkelte politidistrikt. Den enkelte politimester har under enhver omstendighet et selvstendig ansvar for å følge riksadvokatens prioriteringer.
Jeg vil imidlertid også ta dette spørsmålet opp med i min løpende dialog med politidirektøren og riksadvokaten.
Det kan synes som om det i dag er en for liten bevissthet om den strenge varslingsplikten for yrkesgrupper som har utbredt kontakt med barn, som for eksempel ansatte i barnevern, skole og helsevesen. Jeg vil i samråd med de statsråder som har ansvaret for disse områdene vurdere om det bør tas skritt, for eksempel gjennom utdanning og annen kompetanseheving, som sørger for at varslingsplikten etterleves i større grad.