Skriftleg spørsmål fra Hårek Elvenes (H) til justis- og beredskapsministeren

Dokument nr. 15:261 (2014-2015)
Innlevert: 25.11.2014
Sendt: 25.11.2014
Svart på: 08.12.2014 av justis- og beredskapsminister Anders Anundsen

Hårek Elvenes (H)

Spørsmål

Hårek Elvenes (H): Hvilke vurderinger vil statsråden foreta for at strafferammene i større grad skal virke avskrekkende i bekjempelsen av arbeidsmarkedskriminalitet?

Grunngiving

I rapporten "Arbeidslivskriminalitet i Norge" fremgår det at:

"potensialet for økonomisk gevinst for de kriminelle aktørene er høyt, samtidig som oppdagelsesrisikoen er lav. Sanksjonene er relativt milde, ettersom strafferammene for denne type kriminalitet i arbeidsmiljøloven, allmenngjøringsloven og utlendingsloven er relativt lave. De eksisterende strafferammene synes frem til nå ikke å ha virket tilstrekkelig avskrekkende på aktørene."

Anders Anundsen (FrP)

Svar

Anders Anundsen: Begrepet arbeidsmarkedskriminalitet er nytt. I en fersk rapport fra Kripos om arbeidsmarkedskriminalitet fra november 2014 defineres begrepet på følgende måte:
«Arbeidsmarkedskriminalitet er brudd på norske lover om lønns- og arbeidsforhold, trygde-, skatte- og avgiftskriminalitet eller organisert kriminalitet som minimaliserer produksjonskostnadene for varer og tjenester i Norge og dermed undergraver norske samfunnsstrukturer og virker konkurransevridende». Arbeidsmarkedskriminalitet er kompleks. Den involverer mange og ulike kriminalitetstyper og –metoder, hvilket gjør den til en stor utfordring for samfunnet. Arbeidsmarkedskriminalitet må bekjempes på flere plan – gjennom forebygging, gjennom økt oppdagelsesrisiko og ved adekvate straffer som virker både allmenn- og individualpreventivt. I begrunnelsen for spørsmålet nevnes straffarten og strafferammene i arbeidsmiljøloven, allmenngjøringsloven og utlendingsloven som en problemstilling. Selv om de to førstnevnte lovene ligger utenfor mitt ansvarsområde, kan jeg opplyse at det foreligger lovforslag om økning av strafferammene, for allmenngjøringsloven fra bøter til fengsel i henholdsvis 1 år og 2 år ved grove overtredelser. Videre er det foreslått å heve strafferammen for overtredelse av arbeidsmiljøloven fra 2 til 3 år ved særlig skjerpende omstendigheter. Arbeids- og sosialdepartementet opplyser at disse lovforslagene sannsynligvis vil bli fremmet før jul. Med ovennevnte definisjon, vil arbeidsmarkedskriminalitet etter min oppfatning omfatte langt mer enn overtredelser av eksempelvis arbeidsmiljøloven, allmenngjøringsloven og utlendingsloven som har relativt lave strafferammer. Lovbrudd som grove skatte- og avgiftsunndragelser, grovt trygdemisbruk, grov hvitvasking og annen grov organisert kriminalitet, har gjennomgående høye strafferammer som gir tilstrekkelig rom for utmåling av adekvate strenge og preventive straffer. Arbeidsmarkedskriminalitet kjennetegnes også ved betydelig grad av organisering, multikriminalitet og gjentagelse av grove lovbrudd, hvor straffeskjerpelsesreglene i bl.a. straffeloven §§ 60 a), 62 og 64 kan komme til anvendelse. Disse straffeskjerpings-reglene øker strafferammene betydelig med henholdsvis 5 års fengsel og en dobling av strafferammen ved flere lovovertredelser. Det foregår nå en bredt anlagt innsats rettet mot arbeidsmarkedskriminalitet som involverer ulike myndigheter. Den avskrekkende virkningen av strafferammene henger direkte sammen hvor effektivt lovgivningen på de enkelte områdene håndheves. Gjennom det samarbeid som det nå legges opp til, vil vi ha et godt utgangspunkt for å oppnå den effekten som etterspørres.